– Så vidt meg bekjent, så har ikke den kinesiske ambassaden i Norge reagert mot enkeltjournalister på denne måten tidligere, sier seniorforskjer Henrik Hiim ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han sikter til et innlegg på Facebook som ble lagt ut tirsdag kveld av den kinesiske ambassaden.

I innlegget går ambassaden ut mot en artikkel i Aftenposten, der det går frem at det var store mangler ved ansiktsmaskene som var levert fra Kina til blant annet sykehus i Nederland. Blant annet virket ikke det spesielle filteret som skal beskytte mot koronaviruset

«Til Mr. Rønneberg: Kan du gjøre det bedre enn Kina?», skriver ambassaden, rettet mot Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg, som var med på å skrive saken.

– Vanligere i Sverige

Kina raser mot Aftenposten. Seniorforsker Henrik Hiim ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
Kina raser mot Aftenposten. Seniorforsker Henrik Hiim ved Norsk utenrikspolitisk institutt. (Foto: Nupi)

Hiim har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og forsker på Nupis forskningsgruppe for Russland, Asia og internasjonal handel.

Han forteller at praksisen der kinesiske ambassader går ut mot enkeltjournalister er vanligere andre stedet enn Norge, og peker blant annet på Sverige.

– Der har de hatt en veldig omstridt ambassadør, som flere ganger har kommet med veldig sterke uttalelser, og kritisert svenske medier i veldig harde ordelag, også delvis rettet mot enkeltpersoner, sier han.

Han viser blant annet til et intervju fra tidligere i år, der Kinas ambassadør til Sverige Gui Congyou mener kulturredaktøren i den svenske avisen Expressen har «mistet sin rasjonalitet».

I Facebook-innlegget reagerer ambassaden på at Aftenposten-artikkelen ikke nevner at manglene på det medisinske utstyret har blitt ordnet opp i.

Kamp om narrativet

Mer overordnet peker Hiim på at det foregår en kamp, der Kina forsøker å styre narrativet om koronaviruset, og ønsker å fremstille seg selv som en altruistisk aktør, som bistår i å stanse pandemien.

– Generelt er en av årsakene til at de er så aktive med å pushe den historien, er at de opplever at de er i en konflikt med USA om narrativet. USA prøver å fortelle verden at dette er et kinesisk virus, der de konstant omtaler det som Wuhan-viruset. Samtidig pusher Kina tilbake.

Han mener at dette føyer seg inn i en trend fra de siste årene, der kinesiske ambassader stadig oftere tar sosiale medier i bruk for å fremme sitt narrativ.

– Kinesiske ambassadører blir oppfordret til å bruke sosiale medier, for å fortelle omverden om hvordan ting «egentlig» henger sammen.

Etter å ha blitt presentert med uttalelsene til Hiim, svarer pressekontoret ved den kinesiske ambassaden at de ikke har opplevd at norske mottakere av medisinsk utstyr fra Kina har klaget på kvaliteten, etter å ha bidratt til at slikt utstyr blir sendt til Norge.

– Kina vil fortsette å støtte Norges kamp mot pandemien, og jobbe sammen med Norge for å bekjempe viruset.

Var i kontakt med ambassaden

DN var onsdag i kontakt med Rønneberg, som henviste videre til nyhetsredaktør i Aftenposten Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

Hun sier artikkelen bygger på reaksjoner fra mottagerne av smittevernutstyret fra Kina, og hun understreker at avisen står inne for alt som står i saken. Hun sier ambassaden heller ikke har kunnet påpeke faktafeil i artikkelen.

– For Aftenposten er det utrolig viktig å ettergå kvaliteten på smittevernutstyret som kommer fra Kina, sier hun.

Hun forteller videre at Aftenposten var i kontakt med den kinesiske ambassaden i Oslo under arbeidet med artikkelen. Svaret derfra var det samme som står i Facebook-innlegget fra ambassaden, altså om Aftenpostens journalist kunne gjøre det bedre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.