Den hybride trusselforståelsen fikk for alvor innpass på norsk politisk nivå i 2020 gjennom Forsvarsdepartementets «Langtidsplan for forsvarssektoren» og Justis- og beredskapsdepartementets samfunnssikkerhetsmelding «Samfunnssikkerhet i en usikker verden».
Forsvarsdepartementet leverer fortsatt en nøktern analyse og vurdering av ulike aktørers vilje og evne til å skade norsk statssikkerhet med ulike maktmidler, men langtidsplanen har åpenbart også tatt til seg den hybride trusselforståelsen. I planen gis det nemlig uttrykk for at de hybride virkemidlene, fra både statlige og ikke-statlige aktører, er en større sikkerhetsutfordring for Norge enn de tradisjonelt militære.
Hovedideen synes å være at statens sikkerhet først og fremst undergraves via samfunnssikkerheten og sivilsamfunnet. Dermed overlater Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet å være den sentrale premissleverandøren for den samlede trusselforståelsen i Norge.
Samfunnssikkerhetsmeldingen gir noen eksempler på ulike hybride virkemidler der eneste oppgitte fellesnevner er at de er ment «å påvirke oss». Men gitt trusselaktørens antatte målsetning, skjønner vi at det kun er fantasien som setter grenser for virkemiddelbruken.
For målsetningen er angivelig å destabilisere samfunnet, og på lengre sikt «svekke den eksisterende samfunnsorden og det fundamentet som liberale demokratier er bygget på. Dette kan gjøres ved å svekke tilliten mellom innbyggere, næringsliv og myndigheter, og ved å undergrave tiltroen til offentlige institusjoner og offentlige myndigheter og deres evne til å utføre sine oppgaver.»
Denne måten å tenke sikkerhet på leder fort inn i en verden av paranoia og mistenksomhet.
De hybride virkemidlene er tilsynelatende rettet mot samfunnssikkerhetsmål, men er egentlig ment å ramme statssikkerheten. Ikke-statlige aktører kan opptre på vegne av statlige aktører.
Hendelser som tilsynelatende ikke henger sammen, kan likevel gjøre det. Ingenting trenger være det det gir seg ut for å være. Og bak det hele kan det skjule seg en langsiktig og helhetlig plan for å destabilisere og undergrave staten. Dette er maskirovka på norsk.
At sunn og normal politisk aktivitet i et liberalt demokrati raskt kan bli satt i mistenksomhetens lys, er kanskje det som gir størst grunn til bekymring. For ifølge samfunnssikkerhetsmeldingen kan politiske stridsspørsmål utsettes for ekstern påvirkning «gjennom desinformasjon eller bruk av stråmenn for å skape splid mellom ulike grupper i befolkningen.»
Og demonstrasjoner kan utnyttes for «å gi falskt inntrykk av støtte til en sak».
Norske innbyggere kan med andre ord ubevisst bli brukt av eksterne aktører. Trusselen kan imidlertid også komme innenfra ved at norske innbyggere bevisst sprer desinformasjon.
Det vi ser konturene av her er en svært problematisk sikkerhetisering av sivilsamfunnet. Det løftes inn i sikkerhetspolitikken og gjøres til spørsmål om statens sikkerhet og overlevelse. Dermed rettferdiggjøres bruk av tiltak vi ellers aldri ville drømt om å godta.
For når statens sikkerhet står på spill, er vi gjerne villige til å godta ekstraordinære mottiltak både av forebyggende art, innen beredskap og under pågående krisehåndtering.
La meg nevne noen eksempler på pågående prosesser der denne hybride trusselforståelsen kan komme til å legge premissene for valgte tiltak:
Ifølge samfunnsikkerhetsmeldingen arbeider Justis- og beredskapsdepartementet med forslag om ny fullmaktslov fremsatt i NOU 2019: 13 «Når krisen inntreffer». Forslaget er ment å gi regjeringer utvidede fullmakter i kriser i Norge under terskelen for beredskapsloven. Hybride hendelser inngår i utvalgets vurdering av behovet for fullmaktslov. Hvorvidt sittende regjering viderefører dette arbeidet, er ukjent. Videre;
Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått å gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hjemmel til å «samle inn og behandle store mengder informasjon» og eneste begrensning er at informasjonen er fra «åpne kilder.» I praksis betyr dette at alt som publiseres åpent på sosiale medier kan samles inn og lagres av PST i 15 år.
Forslaget berører blant annet retten til privatliv og ytringsfriheten. Høringsfristen for forslaget gikk ut i januar.
I februar la PST frem sin åpne trussel- og risikovurdering. Spesielt verdt å merke seg er bruken av uttrykket «antistatlig tankegods». Ifølge PSTs «Nasjonal trusselvurdering 2022» er dette «ideen om at staten ikke har legitimt grunnlag for maktutøvelse. Statens lover og regler oppfattes i stedet som maktmidler som krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet.»
- Betyr det at også holdninger nå kan betraktes som trussel mot statens sikkerhet?
- Hvor går i så fall grensen mellom antistatlige holdninger og legitim maktkritikk?
- Hvordan vil dette synet påvirke PSTs innhenting av informasjon publisert på sosiale medier?
- Kan den hybride trusselforståelsen føre til at myndighetene innfører tiltak som bringer Norge i den retning de vil, de som ønsker oss vondt?
- Risikerer vi tiltak som skaper innbilte, indre fiender og legger forholdene til rette for at vi om noen år trenger ny Lund-kommisjon?
Hvis myndighetene frykter at ondsinnede aktører skal nøre opp under polarisering og skape splid mellom ulike grupper i befolkningen, trengs det kanskje heller tiltak som sørger for reduserte sosiale og økonomiske ulikheter.
Ondsinnede aktører kan ikke skape polarisering og mistillit, de kan bare utnytte grunnlag som måtte finnes allerede.
Sittende regjering har nedsatt en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon som skal levere hver sin utredning (NOU) i 2023. Forsvarskommisjonen inviteres konkret i sitt mandat til å problematisere sammenhengen mellom disse og andre «sikkerhetspolitiske og militærstrategiske utviklingstrekk». I Totalberedskapskommisjonens mandat nevnes hybride trusler kun som en av flere utfordringer.
Kanskje kan vi håpe at begge kommisjoner griper muligheten til kritisk gjennomgang av hele den hybride trusselforståelsen, for den kan lede oss i en retning vi ikke ønsker.
Hvordan vil dette synet påvirke PSTs innhenting av informasjon publisert på sosiale medier?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.