«Konsertleverandør fikk 1,1 millioner i koronastøtte – gikk konkurs», kunne man lese på forsiden av tirsdagens papirutgave av Dagens Næringsliv.

Saken handlet om konsertleverandøren Bary as, som mandag gikk konkurs, til tross for millionstøtte gjennom regjeringens kontantstøtteordning for bedrifter.

Konkursboet i selskapet ble åpnet mandag 25. mai – og samme dag fikk selskapet tildelt ytterligere én million kroner gjennom den samme støtteordningen.

Samlet sett har selskapet altså mottatt over to millioner kroner i kontantstøtte og likevel gått konkurs.

Da kompensasjonsordningen ble lansert i april, la finansminister Jan Tore Sanner (H) vekt på at ordningen skulle hjelpe levedyktige bedrifter gjennom krisen.

«Kompensasjonsordningen vil gi hjelp til de som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet og bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen», sa han i en pressemelding fra regjeringen datert 2. april.

Da DN omtalte Bary as' konkurs, ble det klart at selskapet hadde 50 millioner kroner i gjeld, mens salgsverdien på utstyret deres var antatt å ha en verdi på rundt 20 millioner kroner.

Usikkert hva som skjer

Bostyrer i konkursboet til Bary as er Viggo Scherger. Han er klar over tildelingen som kom samme dag som konkursen, men er usikker på hva som skjer nå.

– Det er en ny problemstilling. Jeg skal undersøke hva som skjer med pengene, sier han.

Skatteetaten på sin side kan ikke uttale seg om enkeltsaker i forbindelse med kompensasjonsordningen, men seksjonssjef i juridisk avdeling i Skatteetaten Hanne Kjørholt sier følgende i en generell kommentar:

– Uten å kommentere enkeltsaker, så er det slik at kompensasjonsordningens formål er å få tilskudd raskt ut til bedrifter som er hardt rammet av epidemien. Slik skal ordningen bidra til at så mange levedyktige foretak som mulig unngår konkurs. Foretak som er under konkursbehandling skal ikke få tildelt eller utbetalt tilskudd. Det blir derfor gjort en automatisk sjekk mot konkursregisteret før vedtak og de som er under konkursbehandling får automatisk avslag. Av over 30.000 søkere om tilskudd for mars og over 15.000 for april, er det foreløpig ingen indikasjoner på at konkurser er utbredt, men tilskudd vil aldri være en garanti mot konkurs. I tilfeller der foretak går over ende, vil Skatteetaten kunne vurdere å følge opp enkeltsaker

DN har vært i kontakt med både styreleder og daglig leder i Bary as. Begge henviser til bostyrer.

Økonomiprofessor: – Uheldig

Økonomiprofessor Espen Rasmus Moen ved BI.
Økonomiprofessor Espen Rasmus Moen ved BI. (Foto: Privat)

En gjennomgang gjort av DN viser at totalt 17 bedrifter som har mottatt kontantstøtte har gått konkurs. Det er imidlertid ingen som har mottatt i nærheten så store beløper som det Bary as har. De resterende 16 konkursbedriftene har til sammen mottatt 356.820 kroner.

Økonomiprofessor ved BI Norwegian Business School Espen R. Moen har tidligere kritisert kompensasjonsordningen, blant annet overfor Filter Nyheter.

Han mener tilfellet med Bary as er uheldig.

– Med ordningen ønsker man å støtte bedrifter for å bidra til verdiskapning. Det eneste disse pengene går til er å hjelpe investorer, og da sannsynligvis kreditorer. Det er uheldig bruk av skattebetalernes penger, sier han til DN.

Problemet oppstår – tror Moen – fordi man har fokusert på å få kontantstøtten ut raskt.

– Spørsmålet blir da: hvordan skal man unngå at slik skjer? Man har jo ønsket å få pengene ut raskt, og det vil nesten automatisk medføre – som en nedside – at man ikke får sjekket opp bedrifter grundig nok.

Han mener at man burde legge opp til å undersøke bedriftene som mottar kontantstøtte nærmere.

Finansdepartementet: – Prioriterte ikke millimeterrettferdgihet

Statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet understreker at kompensasjonsordningen er utformet som et akutt krisetiltak for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom krisen.

– Vi prioriterte å få på plass en bred løsning raskt fremfor millimeterrettferdighet. Vi kommer derfor ikke til å unngå at vi har støttet bedrifter som senere går konkurs. Det er veldig dramatiske endringer i markedet nå, så det må vi bare regne med. Det er en av kostnadene med ordningen, sier Moen.

Ordningen er ifølge Moen utformet slik at den ikke skal bidra til å redusere underskudd som bedrifter også ville hatt i en normalsituasjon.

– Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å ha underskudd og det å ikke være en levedyktig bedrift. Underskudd er for eksempel vanlig i en oppstartfase. Enda strengere begrensninger for bedrifter med underskudd ville derfor ført til at flere levedyktige bedrifter kunne falt ut av kompensasjonsordningen, sier Moen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.