– Jeg er vel snart oppe i én promille av Norges befolkning, sier Bjørn Gabrielsen (53).

Siden 2006 har han vært den anonyme, men etter hvert ikke spesielt hemmelige personen ansvarlig for Dagens Næringsliv daglige spalte «På nattbordet», hvor næringslivsfolk og andre folk blir forhørt om deres lesevaner. Han overtok for Dagens Næringsliv-veteranen Per Bang (1922-2010), som skrev den i sin pensjon og til han ble 85 år.

Bjørn Gabrielsen har nå passert Bangs «På nattbordet»-ansiennitet og har med drøye 4400 spalter på trykk rett i at han nærmer seg å ha snakket med en tusendel av befolkningen.

Nå overlater han ansvaret til Ellen Sofie Lauritzen (35), Dagens Næringslivs bokanmelder. Spalten vil gå fra å være daglig til ukentlig og publiseres hver lørdag.

– Det første jeg leser

– Vi prioriterer journalistikk som fungerer godt digitalt. Etter en rekke forsøk har vi dessverre ikke greid å få god digital lesning av «På nattbordet». Vi har heller ikke lyktes i å finne en sponsor som vil finansiere spalten med en annonse på baksiden, sier Live Fedog Thorsen, redaktør for avdeling for historiefortelling og livsstil i Dagens Næringsliv.

– Derfor gjør vi om Nattbordet fra en daglig til en ukentlig spalte der vi også utvider med spørsmål om mer digital mediebruk. Vi håpet at Bjørn ville være med å ta Nattbordet videre i det formatet, men respekterer at han nå takker for seg som Nattbord-skribent. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke Bjørn for alle disse små perlene han har levert daglig i DN, som vi vet betyr mye for mange lesere.

Ellen Sofie Lauritzen er frilanser og skriver for DN. Nå tar hun over «På nattbordet»-spalten.
Ellen Sofie Lauritzen er frilanser og skriver for DN. Nå tar hun over «På nattbordet»-spalten. (Foto: Mikaela Berg)

– Det er i hvert fall det første jeg leser, sier Ellen Sofie Lauritzen.

– Og det er en oppgave jeg går til med stor ærefrykt fordi … Bjørn. Altså, han har gjort det til en egen sjanger. Og jeg er ikke Bjørn og kan heller ikke være Bjørn. Men jeg må jo bare prøve å finne min metode.

Hun har en mastergrad i journalistikk og kritikk fra New York University og tidligere skrevet for blant annet Dagsavisen, Dagbladet og Morgenbladet. Hun har også vært redaktør i Forlaget Oktober, skrevet sakprosaboken «Snakkes til uka» og ikke minst selv blitt intervjuet om hva hun har «På nattbordet».

– Jeg har jo på en måte bøker rundt meg. Men man kan bli litt satt ut av det spørsmålet likevel, minnes Lauritzen.

– Jeg kan si her og nå at jeg har ikke lest alle bøker. Men det å få i gang en samtale og få lov til å snakke om det folk leser og blir inspirert av … Dette er jo en glede.

– Blitt mer menneskevenn

Hvis du spør Bjørn Gabrielsen hva som har vært det beste med dagjobben hans de siste 15 årene, er han ikke i tvil.

– Det suverent beste er hvor stor andel av sånne dress- og draktfolk i DN som er sympatiske mennesker. Som tar seg tid. Som svarer oppriktig. Det synes jeg er helt mindblowing, faktisk. Jeg er blitt mer menneskevenn av det. Det har jeg blitt, altså. Det har jeg virkelig blitt.

Det verste, på den annen side, er den tidvis snikende følelsen av å gå tom for folk å ringe. Det har hendt at han har plukket opp avisen og så har han allerede intervjuet alle som er omtalt – «unntatt John Fredriksen», legger han til, «det er den store hvite hvalen».

Til dette årets første spalte så han seg nødt til å «rekruttere veldig, veldig nært», og intervjuet sin seks år gamle sønn Hans. Han viste seg blant annet å ha stålkontroll på militærkarrieren til D'Artagnan, en av hovedpersonene i Alexandre Dumas' «De tre musketerer».

– Det blir et fysisk savn

Ingen kan imidlertid ha kontroll på alt. Selv tok Bjørn Gabrielsen seg nylig i å forveksle «Forbrytelse og straff» med «Krig og fred» på trykk, medgir han uoppfordret.

– Og jeg har blandet Thomas og Oliver Cromwell i Hillary Mantel-bøkene. Som jeg har lest. Som jeg har lest! Og likevel.

Det er blant annet derfor han har likt å ha en daglig spalte, legger han til.

– For en dag får man noen som ikke har lest noe som helst. Men det går helt fint, for han er én av 310 det året. Og en gang så driter jeg meg ut, men det går også fint, for neste dag skal avisen ut igjen. Jeg har likt den type leveranse, da.

Nå håper han å få en anledning til å «gå mer i dybden». Både når det gjelder egen lesning og egen skriving. Han kom med sin siste bok «Skjermslaver» i fjor og har noen nye bokideer. Men Bjørn Gabrielsen har kanskje ikke hodet helt der, helt ennå.

Han begynner å snakke om «Pondus»-skaperen Frode Øverli og hans daglige avisstripe. Om David Letterman, som ledet et talkshow hver kveld i over 30 år. Og om hans store, store helt, den amerikanske forfatteren Studs Terkel, som hadde en timelang intervjusending fra en radiokanal i Chicago i 45 år, «Saul Bellow den ene dagen og en dude som jobbet på slakteri den andre dagen».

– Og jeg synes bare det er fantastisk, det verket han etterlot seg. Den avstøpningen av en æra og en by. Og jeg har også … Ja. Det blir et fysisk savn, tror jeg, å ikke snakke med alskens raringer hver eneste dag.

Bjørn Gabrielsen blir stille i telefonen. Det er fordi han har et annet anrop. Det er hans siste «På nattbordet»-intervjuobjekt som forsøker å ringe tilbake.

– Du, kan jeg bare … Kan jeg ta den, eller?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.