Lenge har mediekonsernet Schibsted vært en eneste stor suksesshistorie på Oslo Børs. Men de siste månedene har det gått langt tråere for mediegiganten.
Siden midten av november har aksjekursen stupt rundt 40 prosent. Markedsverdien er nesten halvert siden «all-time high» i august i fjor. 50 milliarder kroner i børsverdier er barbert bort.
Fredag morgen la Schibsted frem resultatene for fjerde kvartal. Fasiten var en omsetning på 3,96 milliarder og et driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) på 634 millioner kroner. På forhånd var det ventet driftsinntekter på 3,99 milliarder kroner, og ebitda på 712 millioner kroner, ifølge analytikerestimater hentet inn av Bloomberg.
Aksjemarkedet svarer med å sende Schibsted-aksjen ned rundt ti prosent fredag formiddag.
– Fjerde kvartal avsluttet et sterkt, rekordhøyt 2021 for Schibsted, sier Kristin Skogen Lund i en uttalelse.
I samme periode i 2020 omsatte selskapet for 3,62 milliarder kroner og hadde en ebitda på 665 millioner kroner.
Skogen Lund forklarer resultatnedgangen med høyere investeringer i hele konsernet.
Kraftig børsfall for Adevinta
Schibsted eier aviser som VG, Aftenposten og Aftonbladet, finansielle tjenester som Lendo, en rekke oppstartsselskaper, i tillegg til den digitale markedsplassen Finn.no.
Men det som trolig har gått hardest utover aksjekursen er eierskapet i det internasjonale rubrikkselskapet Adevinta. Det ble skilt ut av Schibsted for noen år siden og notert på Oslo Børs.
Mediekonsernet eier fortsatt en tredjedel av Adevinta. Schibsteds aksjekurs er derfor sensitiv for endringer i Adevintas aksjekurs. Siden august er denne eierposten halvert fra snaut 80 milliarder kroner til i underkant av 40 milliarder kroner.
Det får store konsekvenser for resultatet til hele Schibsted. Det endte i 2021 på minus 18,6 milliarder kroner før skatt, ettersom konsernet har måttet skrive ned verdien av Adevinta-posten med drøyt 20 milliarder kroner.
Adevinta eier en rekke digitale markedsplasser over hele verden. Både dreiningen i aksjemarkedet fra vekst- til verdiaksjer, og problemer i bilmarkedet har bidratt til det kraftige fallet.
Den norske markedsplassen Finn.no har lenge vært en pengemaskin for Schibsted. Men heller ikke dette selskapet har hatt et problemfritt kvartal. Selskapet ble verdsatt til drøyt 31 milliarder kroner av Polaris Media, som eier ti prosent av Finn.no og slapp sin kvartalsrapport torsdag. Det er en nedgang på rundt 120 millioner kroner siden slutten av tredje kvartal.
Resultatfall i nyhetsmediene
Omsetningen i de ulike nyhetsmediene endte på 2,15 milliarder kroner, opp fra 2,08 milliarder kroner i 2020. Veksten kommer alene fra VG, der omsetningen økte med 95 millioner kroner i fjerde kvartal. For abonnementsavisene var det langt tøffere: Omsetningen falt med 11 millioner kroner for abonnementsavisene, som er Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.
Nyhetsmediene i Schibsted endte med et driftsresultat før av- og nedskrivninger på 233 millioner kroner, en nedgang på 20 prosent sammenlignet med året før.
Nedgangen forklares med økte investeringer, blant annet i podkastsatsingen Podme.
– Som ventet, økte kostnadene år mot år grunnet en opptrapping av investeringer i nye strategiske initiativ i våre ulike merkevarer, med et fokus på innhold, inkludert podkaster, sier Kristin Skogen Lund.
Schibsted skriver i rapporten at de digitale brukerinntektene endte på 1,3 milliarder kroner i nyhetsmediene i 2021. Målet er å doble disse til 2025.
For markedsplassene Schibsted eier i Norden endte omsetningen på drøyt 1,1 milliarder, en oppgang på 32 prosent fra samme kvartal i 2020. Også resultatet (ebitda) økte kraftig, til 434 millioner sammenlignet med 340 millioner året før.
Schibsted varsler i rapporten at det har aggressive vekstmål, og advarer om at dette krever investeringer i produkter, teknologi og markedsføring. Dette vil ifølge konsernet føre at marginene i Sverige vil falle fra 42 prosent i 2021.