Medietilsynet ser ingen grunn til at Media Norge skal tillates så lenge Schibsted kontrollerer over en tredjedel av avismarkedet.

Medietilsynet setter dermed foten ned for Media Norge.

«Schibsted vil med etableringen av Media Norge ASA få en andel på over en tredjedel av avismarkedet i Norge og vil derved ligge over normalgrensen for inngrep etter medieeierskapsloven. Medietilsynet finner ikke at det foreligger grunner som gjør at ervervet likevel bør tillates», skriver Medietilsynet.

Medietilsynet mener videre at det ikke er grunnlag for en minnelig løsning.

- Går for langt
En av forkjemperne for Media Norge, administererende direktør Didrik Munch i Bergens Tidende, er svært skuffet.

- Dette var ikke spesielt overraskende. Vi er helt uenig i avgjørelsen, sier Munch til DN.no.

Munch mener Medietilsynet i sin avgjørelse går ut over det de har hjemmel for i loven.

- Medietilsynet konstaterer en betydelig eierstilling selv etter at Schibsted har forpliktet seg til å selge seg ut av Adressa og ned i Harstad Tidende Gruppen slik at markedandelen blir 31,8 prosent. Det har ikke tilsynet hjemmel til verken etter loven eller dens forarbeider. De kan ikke utøve skjønn på den måten de gjør ved å dra inn elektroniske medier og regionavisene sin spesielle stilling, argumenterer Munch.

Dominerende posisjon
Medietilsynet la nettopp vekt på Schibsteds dominerende posisjon innenfor elektroniske medier, særlig avisenes nettutgaver.

- Papiravisen og nettutgaven må etter Medietilsynets oppfatning ses på som samme avis i overordnet forstand selv om det kan være til dels betydelige forskjeller i publisert materiale, skriver Medietilsynet.

Les mer: Regner med nettavisene

For det andre la Medietilsynet vekt på sammensetningen av Schibsteds avisportefølje, som i det vesentlige består av store og innflytelsesrike aviser som er viktige for den nasjonale dagsorden og opinionsdanning.

Ville selge seg ut
Schibsted har i samtaler med Medietilsynet om minnelig løsning blant annet tilbudt å selge seg helt ut
av Adresseavisen samt ned til 40 prosent i Harstad Tidende Gruppen, hvilket ville bety at markedsandelen ble redusert til 31,8 prosent av det nasjonale dagspresseopplaget.

Medietilsynet har ikke funnet å kunne godta en minnelig ordning basert på de foreslåtte nedsalgene, selv om Schibsted da ville falle under normalgrensen på en tredjedel i medieeierskapsloven.

Nett like viktig som papir
Begrunnelsen er for det første Schibsteds markedsposisjon for sine nettavisutgaver, hvor Schibsted har en stilling som er betydelig sterkere enn på papir.

Tilsynet ragerer også på sammensetningen av avisporteføljen.

Schibsted vil etter et eventuelt salg av aksjene i Adresseavisen ASA og nedsalget i Harstad Tidende Gruppen fortsatt kontrollere seks av de ti største avisene i Norge, nemlig VG, Aftenposten, Aften, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

Klager
Media Norge vil klage til Klagenemnden. Fristen er på tre uker.

- Det er lite annet vi kan gjøre nå enn å klage. Vi mener at vi har gode muligheter til å få gjennomslag, sier Munch.

Munch mener Schibsted har strukket seg langt gjennom alle forslagene de har kommet med.

- Hvis ikke det er tilstrekkelig er det lite annet vi kan gjøre enn å klage og legge til grunn at klagenemnden har den samme forståelsen av loven og skjønnsutøvelsen som det vi har, avslutter han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.