I en omfattende rapport med økonomiske utsikter for Europa de nærmeste årene, justerer EU ned forventningene til økonomisk vekst i de 19 landene som bruker euroen.

Prognosene er nå på 1,1 prosent vekst i år og 1,2 prosent i 2020. Det er henholdsvis 0,1 og 0,2 prosentpoeng lavere enn forrige anslag, ifølge nyhetsbyrået DPA. I fjor var veksten på 1,8 prosent.

Handelskrig hemmer vekst

Hovedforklaringen på at forventningene nå er noe lavere, er spenningene mellom USA og Kina, opplyser Europakommisjonen.

– Den europeiske økonomien har så langt vist seg motstandsdyktig, men vi er på vei inn i «urolig farvann», grunnet globale handelskonflikter, økende geopolitisk spenning, en svekket industrisektor og brexit, sier økonomikommissær Valdis Dombrovskis.

Et viktig land som Tyskland ligger an til en vekst på bare 0,4 prosent i år, men er likevel ventet å gå med overskudd. Italia ligger dårligst an, med en forventet vekst på 0,1 prosent og økende gjeld.

Dombrovskis ber land med høy gjeld forsøke å redusere den. De som har litt å gå på i budsjettene, bør derimot bruke det ekstra handlingsrommet, sier han.

For hele EU er det ventet at veksten i år blir på 1,4 prosent og at den vil holde seg der de påfølgende to årene. Selv om det er bedre enn utsiktene for eurosonen, er det også en nedgang fra 1,9 prosent i fjor.

Opptur for Norge

Rapporten inneholder også en side om norsk økonomi, som anses å være inne i en periode med moderat oppgang. EU venter at brutto nasjonalprodukt vil øke med 1,6 prosent i år, mot 1,3 prosent i fjor. De to neste årene anslår de en årlig vekst på 1,9 prosent.

Det er likevel en mindre økning enn det som ligger i statsbudsjettet til neste år. Der er det ventet en økning fra 1,3 prosent i fjor til 1,8 prosent i år. For neste år er vekstprognosen på hele 3,8 prosent, mens den er satt til 2,3 prosent i 2021.

EU påpeker at økonomien vil få mindre drahjelp fra statens side neste år, og at investeringer vil øke mindre enn tidligere. Til gjengjeld vil økt olje- og gasseksport og husholdningenes forbruk mer enn veie opp for dette, ifølge rapporten.

Usikkerhet i boligmarkedet og rekordhøy privat gjeld er de viktigste risikofaktorene som trekkes frem, og det påpekes at norske husholdninger er sårbare dersom renten settes opp eller boligprisene faller markant. Svingninger i oljeprisen trekkes frem som en usikkerhetsfaktor som kan slå ut både positivt og negativt. I tillegg kan svakere vekst hos viktige handelspartnere påvirke norsk økonomi negativt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.