I det sentrale Stockholm koster nå en bolig i gjennomsnitt knapt 88.000 kroner per kvadratmeter. I dette området har prisene steget med 16 prosent bare de siste tolv månedene. Det er omtrent på nivå med den prosentvise økningen ellers i Sverige også.
- Det finnes øvre grenser for hvor høyt kjøperne kan gå, for hva deres kalkyler og lånetilsagn klarer. Så prisene kan ikke bare stige til hvilke som helst nivåer, sier administrerende direktør Lars-Erik Nykvist i Fastighetsbyrån til Svenska Dagbladet.
Storbyene
Det er Svensk Mäklarstatistik som nå har lagt frem ferske tall for boligprisutviklingen i Sverige. Økningen i 2015 er den høyeste siden 2009, et noe spesielt år da markedet hentet seg inn igjen etter finanskrisen.
- Det er en bemerkelsesverdig oppgang, fremfor alt for selveierleiligheter, sier analysesjef Per-Arne Sandegren i Mäklarstatistik til Dagens Nyheter. Han er nå svært forsiktig med å spå veien videre.
Sandegren understreker at de grunnleggende faktorene bak prisoppgangen, som for eksempel lav boligbygging, høy etterspørsel og lave renter, fremdeles er uforandret.
- Vi har en boligsituasjon som langt fra er løst, sier han.
De regionale forskjellene er imidlertid store. Som vanlig er det de store byene som ligger i front for prisveksten i kroner og øre. Mens en snittbolig i Stockholm nå koster rundt fire millioner svenske kroner, er sammenlignbar pris i for eksempel Fagersta 200.000 kroner.
Innbremsing
Til sammenligning ble boligene i Norge i snitt 7,2 prosent dyrere i 2015. I likhet med det norske markedet kom det i Sverige en innbremsing i prisene på tampen av året. I all hovedsak skjedde prisoppgangen i første halvår.
Meglere Dagens Industri har vært i kontakt med melder om et roligere marked, med priser som var marginalt ned i siste kvartal av fjoråret.
Den svenske regjeringen har de siste månedene tatt grep for å bedre balansen i boligmarkedet, blant annet gjennom økte krav til nedbetaling av boliglån. Senest denne uken inviterte regjeringen de andre partiene inn til forhandlinger om boligpolitikken. Målet er bygging av 700.000 nye boliger frem til 2025, en kraftig økning av ambisjonsnivået sammenlignet med det tidligere målet om 250.000 nye boliger frem mot 2020.
Andre nyheter
Venter på Draghi: Den tyske forbundskansleren får nå klar beskjed fra partifeller og politikere hjemme om å legge press på den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi når de to møtes fredag. Stadig flere i Tyskland ønsker at Den europeiske sentralbanken setter en stopper for rekordlave renter, ifølge Bloomberg. Årsaken er frykt for at lave renter vil skvise bankene og føre til finansielle bobler.
EU-optimist: Den britiske finansministeren George Osborne tror Storbritannia blir enige om en avtale som gjør at landet forblir i EU. Osborne vil ikke utelukke noen ting, men sier i et intervju med BBC at «de sentrale bitene for en avtale faller på plass». Uttalelsen kommer etter møter med Osbornes tyske kollega Wolfgang Schaueble.
VW faller: For første gang siden 2007 faller Volkswagens markedsandel i Europa. Det melder Brussel-baserte European Automobile Manufacturers´ Association, ifølge Bloomberg. Den tyske bilprodusenten, som er i hardt vær etter beskyldninger om juks med utslippstall, sto for 24,8 prosent av biler solgt i Europa i fjor. Det er en nedgang på knapt ett prosentpoeng. Fiat Chrysler, BMW og Daimler tar markedsandeler.
Diplomatisk krise: Relasjonen mellom Sverige og Israel nærmer seg det absolutte frysepunktet. Israels regjering vil nekte Sveriges utenriksminister Margot Wallström innreise og statsminister Benjamin Netanyahu kaller nå hennes uttalelser «opprørende, umoralske, urettferdige, feilaktige og dumme». Wallström får imidlertid støtte av egen sjef, den svenske statsministeren Stefan Löfven. Det er Wallströms krav om en «grundig og troverdig» granskning av om Israel benytter ikke-rettslige drap i sammenstøt med palestinere som har fått israelerne til å reagere.
Markedet: Selv etter til dels kraftig oppgang på Wall Street torsdag, var europeiske børser ned i tidlig handel fredag. Som nærmest har blitt vanlig er det turbulens i kinesiske og asiatiske markeder, og ikke minst uro i oljemarkedet, som preger børsene. Et fat nordsjøolje ble fredag formiddag igjen notert til under 30 dollar fatet.
… og helt på tampen: Britene drakk rundt 4,25 milliarder liter øl i 2015, og nå skifter smaken mot de tyngre ølsortene. Britene er ikke lenger like tørste på øl av typen lager, som ifølge Minte faller kraftig i salgsstatistikken. Nå er det bitter og ale som gjelder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.