Fredag trer en ny lov i kraft i Storbritannia som setter minimumslønnen, også kalt National Living Wage (NLW), til 7,20 pund i timen. Det tilsvarer en økning på et halvt pund i timen. Målet er videre at NLW skal økes til ni pund, tilsvarende 107 kroner, i timen innen 2020.
Endringen beskrives av britiske myndigheter som «en av de største økningene i den lovpålagte minimumslønnen som noen regjering i den vestlige verden noensinne har gjennomført».
Stolt minister
Lovendringen ventes føre til at minst 1,3 millioner briter får en umiddelbar lønnsøkning. Endringen er samtidig i tråd med budsjettet finansminister George Osborne la frem sist sommer, som etter planen skal gjøre Storbritannia til en økonomi med høyere lønn for arbeidstakere og samtidig redusere behovet for sosialstøtte blant folk flest.
«Jeg er stolt av at National Living Wage trer i kraft i dag», skrev statsminister David Cameron på Twitter fredag morgen.
- Storbritannia har et desperat behov for en lønnsøkning, sier generalsekretær Frances O´Grady i interesseorganisasjonen Trades Union Congress (TUC) til BBC.
Økningen i Storbritannia er samtidig i tråd med lignende utvikling for øvrig internasjonalt. For eksempel i de amerikanske delstatene New York og California økes nå minstelønna til 15 dollar, tilsvarende 124 kroner, i timen.
Jobbkutt
Andre på sin side frykter omfattende tap av arbeidsplasser som en konsekvens av høyere lønnsutgifter for bedrifter. Blant annet The Independent Office for Budget Responsibility advarer om at 60.000 arbeidsplasser nå kan forsvinne i Storbirtiannia.
I en undersøkelse gjort av Bloomberg svarer også 70 prosent av de spurte økonomene at den nye loven vil føre til jobbkutt. Samtidig svarer imidlertid 72 prosent at lønnsøkningen vil gi økt produktivitet, fordi bedrifter vil investere i ny teknologi i stedet og fordi arbeidere vil legge inn større innsats.
En rekke analytikere viser til at bråstopp i produktivitetsveksten holder den britiske økonomien nede, til tross for at arbeidsledigheten har falt tilbake ned mot fem prosent.
- Selv om tilbud og etterspørsel tilsier at for høye lønninger vil resultere i tapte jobber, så er det en mulighet for at svak lønnsvekst kan være grunnen til svak produktivitet, sier strateg Jane Foley i Rabobank International i London til Bloomberg.
Skyggeøkonomi
Andre økonomer som Guardian har snakket med viser til arbeidere i den britiske «skyggeøkonomien» som ikke er ventet å få ta del i lønnsoppgangen. Britiske myndigheter har innrømmet at det ikke finnes noen nøyaktige anslag på hvor mange som arbeider innen den mer uregulerte skyggeøkonomen. Estimater varierer helt fra 1,8 millioner til 6,4 millioner personer. Frykten er at ytterligere flere hundre tusen arbeidere vil skyves over i skyggeøkonomien som en konsekvens av økningen av minimumslønna i den mer lovregulerte og åpne økonomien.
Andre nyheter
Milliardklosser: Eierfamilien i Lego blir stadig rikere, med et overskudd i 2015 på 13,4 milliarder danske kroner for deres pengetank Kirkbi A/S. Dermed øker også egenkapitalen i selskapet, som er eid av Kjeld Kirk Kristiansen og hans barn, til 56,3 milliarder danske kroner. Det skriver Politiken. Ifølge administrerende direktør Søren Thorup Sørensen er resultatet «meget tilfredsstillende».
Forlenget grensekontroll: Danmark forlenger de utvidete grensekontrollene mot Tyskland med minst 30 dager, frem til begynnelsen av mai. Danskene innførte nye grensekontroller like etter nyttår på bakgrunn av bekymring for den økte strømmen av flyktninger fra spesielt Midtøsten og Afrika.
Markedet: Nervøsitet før offentliggjøringen av den toneangivende og viktige jobbstatistikken i USA, preget også europeiske aksjemarkeder fredag formiddag. En rekke større børser åpnet markant ned. Europeiske børser var også preget av turbulens og nedgang i Asia, til tross for relativt gode produksjonstall i Kina.
… og helt på tampen: Irske menn vil snart være de feteste i Europa, ifølge irske Independent. Nye undersøkelser konkluderer med at 38 prosent av irske menn vil være overvektige i 2025. Også irske kvinner er blant de tykkeste i verden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.