Da tallene som indikerer utsiktene for den økonomiske aktiviteten i Europa ble publisert fredag, falt euroen umiddelbart både mot dollar og kronen.

- Det var et bredt fall, men ikke et stort fall, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.

Den såkalte PMI-indeksen, som måler aktivitetsendringer i industrien og servicesektoren i eurosonen, falt uventet litt tilbake i juli.

- Det signaliserer at veksten i eurosonen har avtatt, og at tallene var lavere enn ventet. Veksten akselerer ikke lenger, og er svakere enn foregående måneder. Situasjonen er fortsatt bedre enn for seks måneder siden, sier Wilhelmsen.

Umiddlebart etter at tallene kom var euroen ned fra 9,02 kroner til 8,97 kroner, og euro mot dollar gikk marginalt ned fra fra 1,100 til 1,094.

- Svakere enn ventet

PMI-indeksen for de 19 eurolandene falt fra 54,2, det høyeste på fire år, til 53,7, ifølge analysebyrået Markit i London, som står bak indeksen. Den er basert på intervjuer med et representativt utvalg innkjøpssjefer og er et mål på aktiviteten i privat sektor.

I januar varslet Den europeiske sentralbanken (ECB) at den ville innføre et storstilt oppkjøpsprogram i Europa, såkalte kvatitative lettelser. Det har bidratt positivt til vekstutviklingen, ifølge Wilhelmsen.

- Siden de kvatitative lettelsene kom har vi ikke sett en nedgang. Disse tallene er svakere enn ventet, men det er ingen dramatikk. Det er likevel et tegn på at veksten ikke akselererer lenger, sier han.

Usikker på Kina

- I sommer har effekten av svakere vekst i Kina og usikkerheten i Hellas påvirket utsiktene i Europa. Situasjonen i Hellas nærmer seg en løsning, men jeg er fortsatt usikker på utviklingen i Kina, sier Wilhelmsen.

Han er usikker på Kinas utvikling fremover, og mener det kan påvirke Europa dersom veksten avtar i den asiatiske giganten.

- Indikatorene blir dårligere fra Kina, som gjør meg usikker. Der har vi sett en svak PMI, lavere vekst og lavere råvarepriser, som kan påvirke Europa fremover. Det store spørsmålet nå er om PMI-tallene fra Europa signaliserer en lengre trend eller om det var et engangstilfelle, sier Wilhelmsen.

- Personlig tror jeg ikke vi får ingen ny nedtur, men svak vekst over lang tid. Det tar lang tid før euøkonomi er i normalsituasjonen, og som en konsekvens av dette tror jeg vi vil se nullrente i eurosonen i minst tre år til.

«Bemerkelsesverdig»

I en oppdatering fra den amerikanske storbanken Morgan Stanley kommer det frem at analytikerne er overrasket over hvor lite effekt Hellas-krisen har hatt på resten av Europa:

- Disse tallene er bemerkelsesverdige, ettersom bekymringene rundt en «grexit» var svært høye i perioden undersøkelsen ble foretatt. Det tyder på at de økte bekymringene for Hellas-krisen ikke har hatt en målbar effekt på økonomisk aktivitet. Likevel har selskaper senket deres utsikter og rapporterer om nedgang fremover, skriver banken.

På bakgrunn av dagens PMI-tall ser Morgan Stanley en økonomisk vekst i Eurosonen på 0,4 prosent for tredje kvartal, lavere enn ECBs egne forventninger.

Tyskland og Frankrike publiserte også sine indekser torsdag, viser en oversikt fra TDN Finans:

Tyskland:

Foreløpige tall viser at indeksen for tjenestesektoren i Tyskland var 53,7 i juli, fra 53,8 foregående måned. Det var ventet en indeks på 54,0.

Tilsvarende tall for industrisektoren var 51,5 mot ventede 51,9.

Frankrike:

Foreløpige tall for den franske PMI-indeksen for industrisektoren var 49,6 poeng i juli, mot ventede 50,8.

Tilsvarende tall for tjenestesektoren var 52,0, mot ventede 53,8.

Den sammensatte indeksen var på 51,5 poeng, fra 53,3 måneden før, mot ventet 53,3.

Les også på DN.no:

Kina-tall bidrar til børsfall: Markedene er kommet i «risk off»-modus

Overskudd på 0,4 prosent av omsetningen: Gjorde han 58 milliarder rikere over natten

Sceneinntektene fra 10 til 50 millioner med Bård og Harald på laget

Se DNTV:

Biltest: Her er en premium-suv uten premium prislapp

Her er en premium-suv uten premium prislapp
Storsuv-en Kia Sportage gir deg faktisk mye bil for pengene.
01:56 Min
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.