I oktober besluttet regjeringssjefene i EU å vedta prinsippene for en bankunion i eurosonen før nyttår – og å få den på plass i løpet av 2014. Formålet er tosidig: Å sørge for regulering av Europas banker så man unngår kriser lik den som fulgte finanskrisen i 2008, samt å legge grunnlaget for et sikkerhetsnett for banker som likevel skulle havne i uføret.
Den nye mektige spilleren i europeiske økonomi vil være et underbruk av ECB, den europeiske sentralbanken.
Nasjonale interesser har gjort planleggingen vanskelig, og ti ulike kompromissforslag har vært drøftet siden oktober.
Tyske interesser er nervøse for overnasjonal regulering av de lokale tyske sparebankene, der mange delstater har store eierinteresser, og som historisk har vært et viktig politisk styringsinstrument. Den tyske utgangsposisjonen har vært at banker som bare opererer nasjonalt også bør reguleres nasjonalt, mens ECB får ansvaret for å holde orden på storbankene som styrer de store pengene på tvers av landegrensene.
Britene, som står utenfor eurosonen, har vært redd for at regler fra et mektig ECB uansett vil gjelde for britiske banker, uten at britiske myndigheter har direkte innflytelse over beslutningene. De ønsker et toleddet beslutningssystem, som ikke undergraver EBA, European Banking Authority, i London. EBA utarbeider tekniske standarder for finanssektoren og megler i konflikter i EU.
Frykten er at City skal miste sin posisjon som europeisk og globalt finanssentrum. I praksis ønsker britene vetorett for beslutninger om tekniske standarder for banksektoren, som både vil berøre eurolandene og de ti EU-landene som står utenfor valutasamarbeidet.
Men budskapet fra City og Downing Street er ikke helt det samme. Selv om britene ikke er med i eurosamarbeidet, har statsminister David Cameron og finansminister George Osborne støttet et tettere politisk og økonomisk samarbeid innen sonen. Dette fremstår som forutsetning for at samarbeidet skal fungere i fremtiden. En eurokollaps vil være en nesten like stor katastrofe for Storbritannia som for medlemslandene. Britene har også et problem i at deres fleste naturlige allierte, landene utenfor eurosamarbeidet, ønsker å bli med etterhvert.
Frankrike er i kritisk både til de tyske og britiske særønskene.
EUs finansministre møttes i Brussel igår. Ifølge nettstedet Euractiv, som følger EUs politikk tett, går det mot et kompromiss. Euractiv siterer en sentral kilde i Kommisjonen, som sier at det «nå er opp til ministrene å løse enkelte politiske problemer, men vi tror det er mulig», Dette følger en diplomatisk maratonsesjon, der EU-byråkrater og diplomater «har redusert uenighetene betraktelig.»
Et sannsynlig utfall er at både tyskere og briter vil få litt av det de ønsker seg, men ikke alt: ECB vil bli gitt myndighet til å gripe inn overfor de minste bankene bare hvis nasjonale regulering ikke fungerer, mens britene vil få beholde en innflytelse over rent tekniske reguleringer.
Den politiske finsløyden gjenstår, men optimismen har altså steget for at forslaget skal kunne ferdigbehandles politisk i EU før nyttår.
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg nedtellingen daglig på DN.no, Facebook.com/Nobelnedtelling og Twitter: #NobelEU(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.