Den amerikanske økonomen Harry Markowitz vant i 1952 «Nobelprisen» i økonomi for sitt arbeid med Moderne porteføljeteori (MPT), en metode for å maksimere avkastning på investeringer innenfor et akseptabelt nivå av risiko.

Et av hovedelementene i teorien er diversifisering, og Markowitz argumenterte for at investorer basert på sin egen risikotoleranse kunne finne den optimale miksen mellom høyrisiko-aksjer med mulighet for høy gevinst og lavrisiko-aksjer med lavere forventet gevinst.

Den mest ekstreme risikodiversifiseringen får man i et billig globalt indeksfond, der investeringene spres på tusenvis av selskaper i flere verdensdeler. Men mange eksperter mener en betydelig mindre portefølje av enkeltaksjer kan oppnå reell diversifisering.

Frank Reilly og Keith Brown argumenterer i boken «Investment Analysis and Portfolio Management» for at rundt 90 prosent av fordelene ved diversifisering i en portefølje oppnås allerede med de første 12–18 forskjellige aksjene man velger, vel å merke så lenge man har en like stor andel i hver aksje. Det kan også argumenteres for at allerede ved et slikt antall aksjer vil det kreve mye tid å følge med på alle selskapene, og at det derfor er lite praktisk for de fleste å ha flere. Det er da også derfor mange heller foretrekker sparing i fond.

Men 12–18 aksjer skal altså i teorien kunne gi tilnærmet samme avkastning som et indeksfond. Ønsker man å slå markedet må man dermed ta mer risiko ved å være mindre diversifisert.

Dette er noe å tenke på for deltagerne i DNs aksjespill Fantasyfond, der man må velge en portefølje på mellom fem og 20 aksjer.

En som har tatt steget enda lengre er kransekakebaker Arild V. Christoffersen, som har satset nesten alle sine private midler på én eneste aksje.

Kransekakegründer Arild Vigen Christoffersen bryter alle regler om risikodiversifisering i aksjemarkedet.
Kransekakegründer Arild Vigen Christoffersen bryter alle regler om risikodiversifisering i aksjemarkedet. (Foto: Elin Høyland)

Men hvor enkelt er det egentlig å finne vinneraksjene selv? Det at knapt noe aktivt forvaltet fond klarer å slå indeksen over lengre tidsperioder tyder på at det er svært vanskelig. En forklaring kan ligge i at aksjemarkedets samlede avkastning gjerne drives av et begrenset antall selskaper. De fleste aksjer slår rett og slett ikke markedet, og mange har til og med negativ avkastning over tid.

Faktisk viser Morningstars analyse av 5.000 aksjer i det amerikanske markedet over en tiårsperiode at bare 42 prosent av aksjene hadde positiv avkastning for hele perioden, til tross for at indeksen i snitt steg 13,9 prosent årlig. Hele 36 prosent av aksjene falt over en tiårsperiode, mens 22 prosent ikke eksisterte lenger, det vil si at de enten ble kjøpt opp eller tatt av børs av mindre positive årsaker.

Analysen viste også noe annet interessant: at store selskaper gjorde det betydelig bedre enn mindre selskaper. Hele 77 prosent av de 1.000 største selskapene hadde positiv avkastning, mens bare 33 prosent av de neste 4.000 selskapene gikk i pluss.

Dette rimer godt med at mye av oppgangen i både det amerikanske og globale aksjemarkedet i årene etter finanskrisen i 2008–09 er blitt drevet av eventyrlig avkastning i teknologigiganter som Alphabet (Google), Apple, Amazon, Facebook, Netflix og Microsoft. Disse selskapene har vokst seg så store at de utgjør en betydelig del av markedet, og klarte man å forutse denne utviklingen kunne man slått markedet med god margin ved å satse alt på disse.

Selv om det er mye man kan lære av historien, er det viktig å huske på at de neste ti årene aldri blir identiske som de ti forrige. Kanskje er det et helt annet sted enn teknologisektoren man vil finne de neste vinneraksjene som knuser indeksen.

Kransekakebakeren mener for eksempel at aksjekursen til bildelsprodusenten Kongsberg Automotive bør firedobles fra dagens nivå. Skulle han være i nærheten av å få rett så vil satsingen hans knuse en hver bred portefølje. Skulle det komme dårlige nyheter fra selskapet har han derimot ikke noe sted å gjemme seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.