Lise Vermelid Kristoffersen (34), kjent for Instagram-kontoen «Pengesnakk» og podkasten med samme navn, er en av profilene som deltar i høstens runde av DNs aksjespill Fantasyfond, der det fortsatt er mulig å melde seg på i kampen om fine premier.
Men der spillet krever plukking av enkeltaksjer for en kort tidshorisont, er hennes investeringsfilosofi med egne midler den diametrale motsetningen.
Kristoffersen gikk for et par år siden inn i Tomra-aksjen fordi hun trodde den ville tjene på EUs mål for søppelhåndtering, og der har hun opplevd en dobling av pengene. Tomra er kjent for sine panteautomater, men leverer i dag mange ulike sorteringsløsninger.
Likevel ga ikke suksessen mersmak, og Kristoffersen slo fra seg tanken om å bygge opp en portefølje av aksjer relatert til bærekraft.
Heller ikke den relativt gode starten i Fantasyfond, der porteføljen hennes har steget 5,9 prosent på fem uker og hun er blant de 30 prosent beste deltagerne, har gitt appetitt på enkeltaksjer.
– Jeg har ikke nok innsikt, og jeg er ikke grådig nok til å gå for mangedoblingskandidatene. Jeg vil heller fokusere på å få mer penger å putte inn i aksjemarkedet enn hvor jeg skal putte de pengene, sier hun.
– Mentalt forberedt på nedtur
Hver måned setter Kristoffersen derfor så mye hun klarer inn i billige, passive aksjefond, og porteføljen har nå vokst seg til en verdi på nærmere 1,5 millioner kroner.
– Da jeg skulle lære om aksjefond før jeg startet med det i 2015, syntes jeg jo det var en enorm risiko å ta med egne penger, helt ulikt meg. Men jeg var nesten gjeldfri, og hadde ikke noe ønske om høyere forbruk eller dyrere bolig, så jeg måtte gjøre noe fornuftig med pengene mine.
Da hun så kurven over utviklingen i aksjemarkedet fra 1930-tallet og frem til i dag ble hun overbevist, og leste seg opp på hvordan langsiktighet og diversifisering kan redusere risikoen i aksjemarkedet.
Da børsene falt bratt og fort i februar og mars i fjor var hun allerede mentalt forberedt på at det før eller siden ville komme en nedtur, og at hun uansett skulle være langsiktig. Hun gjorde derfor ingen aktive valg for å slå markedet.
Målet hennes er ikke å pensjonere seg, men å bli økonomisk uavhengig som 40-åring. Derfor har hun begynt å regne på hvor mye hun hun må ha investert og hvor mye hun kan forvente i avkastning.
Problemstillingen minner om Oljefondets handlingsregel for hvor mye penger politikerne hvert år kan ta ut av fondet.
Men der Oljefondet fordeler sine investeringer mellom aksjer og rentepapirer, holder Kristoffersen seg foreløpig til 100 prosent aksjer.
– Jeg ligger litt senere i løypa. Skulle jeg virkelig levd på avkastningen blir det annerledes, men nå holder jeg på å bygge opp og putte inn. Jeg vet ikke så mye om rentefond heller, de virker enda mer mystiske enn aksjefond, som det tross alt finnes mye info om. Jeg skjønner at de skal være tryggere, men jeg vil forstå hvordan de fungerer, sier hun.
Diversifisering og valg
Finansprofessor Espen Henriksen på BI mener det er en god idé for privatpersoner, pensjonskasser og stiftelser å la seg inspirere av Oljefondets indeksnære strategi.
For å lykkes mener han det aller viktigste er å fokusere på kostnader, sørge for bred diversifisering, og konsentrere seg om de finansielt vanskeligste, men avgjørende valgene.
Ved utgangen av 2020 var Oljefondets portefølje fordelt på 72,8 prosent aksjer, 24,7 prosent rentepapirer og 2,5 prosent unotert eiendom.
Henriksen mener nettopp hvilken fordeling man skal ha mellom ulike typer investeringer er et av de viktige og vanskelige spørsmålene privatinvestorer bør konsentrere seg om å besvare, heller enn å spørre seg hvilke aksjer man bør eie.
– Et godt utgangspunkt er å spørre seg hva pengene skal brukes til og når. En ung person som først skal bruke pengene ved fylte 70 kan holde en høy aksjeandel, men dersom sparepengene skal brukes for å kjøpe sin første leilighet om noen få år, er tidshorisonten veldig kort for aksjesparing, sier han.
Men hvorfor skal vanlige folk i det hele tatt eie obligasjoner, som Kristoffersen og flere med henne synes er vanskeligere å forstå enn aksjer?
Henriksen oppsummerer med at et obligasjonsfond med lave kostnader hovedsakelig kan ses på som et fornuftig langsiktig innslag for å redusere risikoen, men samtidig få bedre avkastning enn i banken.
Et annet spørsmål som skaper mye hodebry, er hvilken forventet avkastning man skal legge til grunn. Oljefondets egen handlingsregel ble redusert fra fire til tre prosent i 2017, og Henriksen mener folk flest bør være tilsvarende forsiktige med sine egne avkastningsforventninger.
– Det er umulig å tallfeste presist, men det er veldig mange grunner fremover til å forvente lavere avkastning de neste ti årene enn de ti forrige. Markedet er veldig høyt priset etter alle multipler, sier han.
Parallellen til Oljefondet
Kristoffersen har via sparetjenesten Kron plassert 81 prosent av fondsporteføljen sin i KLP Aksjeglobal Mer Samfunnsansvar, et indeksnært fond som bruker en metodikk for å vekte tyngre i selskaper som scorer høyt på kriterier relatert til blant annet miljø, sosial ansvarlighet og eierstyring.
Henriksen sier at når et indeksfond begynner å gjøre eksklusjonsvalg vil forventet risikojustert avkastning bli litt lavere fordi diversifiseringen er dårligere, men at om kostnadene er like lave som for øvrige indeksfond trenger ikke den reduserte diversifiseringen å være så kostbar.
Han trekker igjen parallellen til Oljefondet, som har ekskludert blant annet atomvåpen- og tobakksprodusenter, et aktivt valg som gir noe dårligere forventet risikojustert avkastning, men forvaltningskostnadene for fondet holdes likevel lave.
– Hva med eiendom, bør det ha en plass i porteføljen til norske privatinvestorer eller holder det i massevis med egen bolig?
– Unotert eiendom er den delen av oljefondsstrategien som privatpersoner med fordel kan ignorere. Det er masse fast eiendom allerede i en bred portefølje av børsnoterte aksjeselskaper. I tillegg har de fleste som eier egen bolig allerede stor eksponering mot eiendom, sier Henriksen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.