Torsdag ble det et spektakulært krakk i aksjen til mobilutfordreren Ice Group, som falt hele 63 prosent på Oslo Børs.

Kursfallet var en reaksjon på at selskapet skal hente 2,5 milliarder kroner for å få bukt med et trøblete lån – og vokse.

Ice Group har allerede seks milliarder kroner i gjeld, og flere har pekt på at det kan bli vanskelig å hente friske penger uten at dagens långivere tar store tap, og dagens aksjonærer blir vannet kraftig ut.

Gjeld kan skape problemer

Forvalter Thomas Nielsen i First Fondene var raskt ute med en kommentar på sin Twitter-profil:

«Høy gjeld er trolig en av de største risikofaktorene et selskap kan inneha. Om det går galt kommer investeringen muligens aldri tilbake i grønt.»

Nielsen ramser opp tre grunner til at høy gjeld kan bli et problem:

  • I verste fall kan selskapet gå konkurs.
  • Det nest verste fra aksjonærenes ståsted er brutale utvanninger, der antall aksjer ti- eller hundredobles. Da må kursen mangedobles bare for at investeringen skal gå i null igjen, noe som kan ha ganske lav sannsynlighet.
  • Det tredje verste er at selskapet ikke har fleksibilitet til å foreta nye investeringer og gripe lønnsomme investeringsmuligheter når de oppstår. Når andre ikke har penger, er det viktig å ha det selv.

Når Nielsen vurderer mulige investeringer til fondene han forvalter, er gjeldsgraden et eget og viktig kriterium. Høy gjeld er uaktuelt.

I First Veritas-fondet liker han best at selskapene ikke har noe gjeld i det hele tatt, mens i First Nordic Real Estate tenker han det er fornuftig med noe belåning. Han sikter til at eiendomsselskaper med lang historikk gjerne kan ta opp litt lån for å øke egenkapitalavkastningen.

– Hvordan kan litt ferske aksjonærer få et realistisk bilde av gjeldsbyrden i et selskap?

– Du må gå i balanseregnskapet og se først og fremst på høyresiden av balansen: bankgjeld, obligasjonsgjeld, leasing-forpliktelser, og trekke fra kontantene på venstresiden i balansen. Dette, som da er nettogjelden, bør settes opp mot inntjeningen for å få et bilde av om gjelden er håndterbar. Dersom et selskap har både gjeld og går med underskudd, må man ha en sterk tro på at det snart vil snus til overskudd. Ellers går det gæernt.

Nielsen har noen nøkkeltall han mener er spesielt nyttige når han vurderer gjeld i selskaper:

  • Egenkapital/ (egenkapital + netto gjeld), altså hvor mye av selskapet som er lånefinansiert.
  • Avkastning/egenkapital, altså hvor stor avkastningen er på pengene aksjonærene har investert.

– De to første forholdstallene skal motvirke hverandre. Selv om jeg ikke liker gjeld, er det ikke nødvendigvis fornuftig å sitte med et berg av kontanter i balansen når bankrentene er lave heller. Derfor ser jeg hvilken avkastning selskapene oppnår på egenkapitalen opp imot belåningen.

Derimot liker han ikke å dele netto rentebærende gjeld på brutto driftsresultat (ebitda), resultatet av den rene driften. Han mener det er mer fornuftig og relevant å vurdere netto rentebærende gjeld i forhold til netto inntjening, og se hva selskapet har igjen etter å ha betalt alle renter og avdrag.

Generelt mener Nielsen det er ganske forutsigbart hvem som tar opp gjeld. Han mener en god ledelse må tenke litt som investorer og allokere kapital optimalt gitt forutsetningene.

Advarer mot nybegynnerfelle

Nielsen har valgt ut fem selskaper fra forskjellige sektorer, som alle har opplevd at høy gjeld har bidratt til stor utvanning og kraftig negativ kursutvikling.

De fem er Ice, flyselskapet Norwegian, offshorerederiet Solstad Offshore, riggselskapet Seadrill og bildelprodusenten Kongsberg Automotive, som alle har hatt kursfall på mellom 75 og 100 prosent de siste to årene.

Gitt det kraftige fallet i aksjekursen, peker Nielsen på at markedet mener Ice sannsynligvis vil måtte gjennomgå en lignende massiv utvanning som de andre selskapene har vært gjennom.

– Bør man satse på noen av disse fem aksjene nå?

– Selskapene har gjort såpass mye feil i utgangspunktet, at de må levere gode resultater over lengre tid før det skulle blitt aktuelt å se på dem. For Veritas-fondet ser vi på ti års historikk, så der er disse langt unna. Hvis bransjen du driver i er ok, kan ting bedre seg, men det er ikke så enkelt å snu det, sier Nielsen.

Forvalteren advarer ferske investorer mot å falle i en klassisk nybegynnerfelle, å tenke at en aksje som har falt nesten 100 prosent må være et røverkjøp og skal sprette tilbake til tidligere nivåer.

– Det går litt på psykologi, at det ser ut til å være enormt mye oppside i slike tilfeller, men det blir for enkelt. Når man blir fristet, må man gå litt lenger ned i detaljene, og regne på hvordan selskapene vil se ut etter at de har endret kapitalstrukturen. Det bør være minus i boken å ha havnet i en sånn situasjon, sier han.

Thomas Nielsen peker på flyselskapet Norwegian som et av de gjeldstyngede selskapene som kanskje aldri vil se aksjekursen nå tidligere høyder.
Thomas Nielsen peker på flyselskapet Norwegian som et av de gjeldstyngede selskapene som kanskje aldri vil se aksjekursen nå tidligere høyder. (Foto: Javad Parsa)

Nielsen mener mange av selskapene som har høy gjeld typisk er de som aller minst burde ha det, og peker på aktører i kapitaltunge bransjer som shipping, rigg og fly. Felles for dem er at inntjeningen er veldig syklisk og kan variere kraftig over tid. Med mye gjeld kan det dermed fort oppstå problemer i perioder med lavere inntjening.

I motsatt enda av skalaen peker han på to it-selskaper. Nielsen mener Bouvet har stabil inntjening og gode kontantreserver, og derfor godt kunne hatt litt belåning. Dessuten synes han Atea fortjener stjerne i boken for å ha en fornuftig kapitalstruktur.

Bouvet og Atea har steget henholdsvis nesten 150 og 40 prosent på Børsen de siste to årene.

– Det kan være ok å ha litt gjeld hvis du får gode betingelser fra banken, og har en stødig kontantstrøm til å håndtere gjelden. Men generelt gjelder: jo mindre gjeld, jo mer fleksibilitet, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.