Audhild Asheim Aabø (32) er porteføljeforvalter for Nordeas likestillingsfond. Siden oppstart i februar i fjor har fondet hatt en avkastning på 22,5 prosent. Til sammenligning har hovedindeksen på Oslo Børs hatt en oppgang på 2,1 prosent i samme periode.

Sammenlignet med en global referanseindeks er ikke avkastningen like imponerende. Samtidig er en rekke globale selskaper med god avkastning utelukket fra fondet.

Fondet som Aabø forvalter har nemlig strenge kriterier for hvilke selskaper de investerer i, som inkluderer blant annet fordelingen mellom kvinner og menn i ledende stillinger, arbeidsforhold, likelønn og like vilkår for karriereutvikling.

Hun mener at deres strenge krav gir en stor fordel, både for fremtidig avkastning, men også for samfunnet. Hittil i år har fondet en avkastning på ni prosent.

– Forskning viser at mangfold og likestilling kan bidra til bedre resultater. Ved å investere i selskaper som fokuserer på ESG og likestilling vil man bidra til en mer bærekraftig fremtid uten at man måtte gi fra seg avkastning på sine investeringer.

Aabø mener også at investorer burde tenke på dette når de investerer: – Det gir mening fra et investorståsted og man er med på å bidra til å nå FNs bærekraftsmål, spesielt bærekraftsmål fem, som er målet for å oppnå likestilling mellom kjønnene, og å styrke kvinners stilling i samfunnet, sier hun.

I 2019 gjennomførte McKinsey & Company en studie basert på over tusen selskaper som dekker 12 land over flere kontinenter. Studiet viser at selskapene i øverste kvartil for kjønnsmangfold i ledergruppen hadde 55 prosent større sannsynlighet for å utkonkurrere gjennomsnittlig lønnsomhet. Disse selskapene hadde 25 prosent større sannsynlighet for å slå gjennomsnittet enn selskapene i nederste kvartil.

Utelukker Apple

Fondet som Aabø forvalter har et minimumskrav om at minoritetsskjønnet, som i de fleste tilfeller er kvinner, må utgjøre 30 prosent i enten styret, toppledelsen eller ledergruppen. Dersom selskapet har en kvinnelig administrerende direktør eller styreleder vil dette også godkjennes.

Aabøs Nordea-fond har derfor utelukket flere store, amerikanske teknologiselskaper, som for eksempel Apple, fordi de ikke innfrir dette kravet. Hun har imidlertid Microsoft i porteføljen, til tross for at giganten ifølge Statista har dårligere kjønnsbalanse i selskapet totalt sett enn konkurrenter som Facebook, Apple og Google. Men fordi Microsoft har 41 prosent kvinner i styret, oppfyller det fondets krav.

For optimistisk

Det er mange faktorer som er med på å påvirke dagens aksjemarked. Flere selskaper har opplevd et stort fall i inntjening etter at koronarestriksjonene ble innført. På mandag kom legemiddelgiganten Pfizer og tyske Biontech med oppløftende tall fra fase tre-testing av deres felles koronavaksine. Børsen steg markant etter nyheten, men Aabø mener at dette er litt vel optimistisk.

– Jeg tror koronasituasjonen blir mer langvarig enn markedene priser inn. Jeg synes estimatene for 2021 ser i overkant optimistiske ut. Det forventes jo allerede inn i andre halvår neste år at vi skal være tilbake til 2019-nivå. Ettersom jeg forventer at inntjeningsestimatene skal noe ned synes jeg markedene nå ser litt dyre ut, sier hun.

Vil bruke mer innenlands

Med strengere reisetiltak og flere nordmenn sittende på hjemmekontor, er det tydelig at flere vil tilbringe mer tid hjemme. Antallet permitterte og arbeidsledigheten er høy, men Aabø mener at vi fortsatt vil se en vekst i forbruksselskaper.

– De som fortsatt har jobb på lik linje som før har kommet i en situasjon hvor de har mer penger å bruke på innlandskonsum. Vi kommer fortsatt til å ha et høyt forbruk.

Hun mener at de gode resultatene i denne sektoren vil fortsette, og nevner blant annet Kid og Europris som spennende investeringsobjekter:

– Butikker som Kid og Europris har hatt en vanvittig fordel av koronasituasjonen i forhold til at folk har vært hjemme i mye større grad. Når vi ikke drar på ferie skal pengene brukes på noe.

XXL er også et selskap som har nytt godt av situasjonen vi befinner oss i, og aksjekursen har steget med 43,6 prosent hittil i år. Aabø har derimot lite tro på sportskjeden i tiden fremover.

– Det er et selskap jeg ikke har vært så veldig positiv til siden produktene de selger er svært enkle å sammenligne. Har du sett deg ut et par Nike-sko på XXL kan du søke opp samme type sko og finne ørten webbutikker som tilbyr det samme, og som kan levere gratis frakt og retur. Det legger stort press på marginene og går selvfølgelig ut over lønnsomheten.

Dårligere enn svenskene

Aabø deltar i DNs aksjespill, Fantasyfond. Selv om hun er tydelig på at flaks er et stort element i en konkurranse som kun varer i ti uker, ønsker hun å vise at det går an å slå markedet uten for mye risiko.

Målsetningen er først og fremst å vise at det er mulig å slå markedet ved å plukke fundamentalt gode selskaper uten for mye risiko. Det føler jeg at jeg har klart relativt greit til nå.

Av de kjente profilene som er med, er det kun sjakkmester Simen Agdestein og artist Felipe Castro som ligger over Aabø. Hun har en portefølje bestående av aksjer hun har troen på i lang tid fremover. Dette gjelder blant annet Europris, Borregaard, Mowi, Bouvet og Yara. Hun nevner spesielt Borregaard som et selskap hun er optimistisk til:

– Det er et selskap som har investert fryktelig mye de senere årene. De har tidvis skuffet de siste årene, men de har investert betydelig i ulike vekstmuligheter. Nå skal de begynne å høste det de har investert og jeg forventer egentlig ganske gode resultater i årene fremover.

Aabø mener at Fantasyfond er en god plattform for å leke seg litt frem, og for å lære mer om hva aksjer er og hvordan det fungerer.

– Det er en god måte å se hvordan investeringene sine vil utvikle seg. Jeg tror det er en god måte å få opp interessen for aksjer, som jeg mener er bra. Vi ser jo at nordmenn, sammenlignet med våre svenske naboer, er ganske dårlige på å sette penger i fond, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.