Økokrim gir Fast Search & Transfer et forelegg på fire millioner kroner for på brudd på regnskapsloven.
Økokrim har etterforsket Fast-handlene som ble avslørt i Dagens Næringsliv i 2008. Økokrim mener selskapet førte 80 millioner i inntekter som det ikke var belegg for å føre i regnskapet.
- Et effektivt og velfungerende næringsliv bygger på tillit aktørene i mellom. At man manipulerer med regnskapene bryter med denne tilliten, og derfor har vi reagert med etterforskning og forelegg, sier statsadvokat Bård Thorsen i Økokrim til DN.no.
Saken går videre
Det er selskapet som får boten. Flere ledere i Fast er knyttet direkte opp mot regnskapsjukset, og etter det DN.no kjenner til fortsetter etterforskningen av disse.
Økokrim vil ikke gå i detalj om den videre gangen i saken.
- Etterforskningen mot selskapet Fast er avsluttet med dette forelegget, men vi har ikke lukket sakskomplekset, sier Thorsen til DN.no.
I januar ifjor måtte toppsjef John Markus Lervik gå av som direktør i Fast, og som direktør for Microsofts enterprisesøk. Microsoft koblet avgangen til regnskapsjukset.
Må forholde seg til straffenivået
Fast har vedtatt forelegget på fire millioner kroner.
Microsoft, som nå eier Fast, har følgende kommentar til Økokrims avgjørelse:
- Vi er fornøyd med at denne saken, som gjaldt Fast sin regnskapspraksis før Microsofts oppkjøp, nå er avsluttet. Fast har siden oppkjøpet gjort betydelige endringer i sin finansielle rapportering og kontroll for å imøtekomme Microsofts høye krav og forhindre at noe liknende skjer igjen, sier kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Microsoft Norge i en e-post.
Økokrim mener boten er riktig i forhold til øvrige sammenlignbare saker, og i forhold til det straffenivået Høyesterett har satt.
- Regnskapene ble systematisk manipulert, og så er straffen fire millioner. Sender en bot på fire millioner riktige signaler om hvor hardt slike alvorlige forbrytelser straffes?
- En ting er hva vi mener, men vi må forholde oss til domstolene, sier Thorsen.
Gir et signal
Jusprofessor Tore Bråthen på Handelshøyskolen BI mener boten er betydelig.
- Dette er et betydelig beløp, når man ser på bøtestørrelsen i forhold til det beløpet som det dreier seg om. Selv om det er en stor virksomhet, sier han til DN.no.
- Er boten av en såpass størrelse at den sender et viktig signal til andre bedrifter?
- Det gis jo betydelige bøtestraffer, og det gir et signal.
Dette er saken:
* I 2006 og 2007 manipulerte det da børsnoterte it-selskapet Fast Search & Transfer egne regnskaper ved å bokføre avtaler og transaksjoner med selskaper eid av egne toppsjefer.
* Videre inntektsførte selskapet intensjonsavtaler som var utgått på dato. Den største var Telstra-avtalen, på hele 90 millioner kroner.
* Manipuleringen fant sted like før Fast ble kjøpt opp av Microsoft. Daværende konsernsjef John Markus Lervik var en av flere som tjente gode penger på selskapets oppblåste regnskaper.
* Høsten 2008 gjennomførte Økokrim en razzia, og siktet Fast Search and Transfer for grove brudd på regnskapsloven. Ingen enkeltpersoner er foreløpig siktet i saken som fortsatt etterforskes.
* Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) konkluderte ifjor med at revisjonsselskapet Deloitte ikke utførte tilstrekkelige revisjonshandlinger og ikke utøvde tilstrekkelig profesjonelt skjønn i sin gjennomgåelse av Fast-regnskapene.
* I januar ifjor måtte Lervik gå av som direktør i Fast, og som visepresident for Microsofts enterprisesøk. Microsoft koblet avgangen til regnskapsjukset.
Fast hadde utviklet en måte å selge software på som lettest kan sammenlignes med narkotikasalg, skrev Dagens Næringsliv i reportasjen sommeren 2008. Fasts salgsteam kunne jobbe måneder av gangen med å få en kunde til å takke ja til å prøve Fasts søketeknologi. Hvis kunden kom på gli, kunne Fast-selgeren inngå en «kanskje-avtale», som på Fast-språket ble kalt et «Memorandum of Understanding» (MoU). Kanskjeavtalen gikk ut på at kunden fikk prøve Fast-teknologi helt gratis i en periode. Hvis kunden likte det han så, ville Fast og kunden forhandle videre om en bindende kontrakt. Først hvis man kom til enighet om en bindende kontrakt, ville kunden betale Fast for softwarelisensen.
Denne salgsmetoden var så effektiv at Fast hevder det bare var en bitte liten prosent av kundene som ikke signerte kontrakt når de først hadde fått smaken på Fasts teknologi.
Men å skaffe betaling for det Fast solgte ble vanskeligere og vanskeligere utover i 2006. Det var noe som ikke helt stemte. Tallene hang ikke på greip.
Les mer her: Fasts børsbløff
DN.no kommer tilbake med mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.