- At arbeidsmarkedet er stramt, gjør ikke akkurat rekrutteringsjobben enklere. Likevel er vi overbevist om at flere av feilansettelsene kunne vært unngått om selve ansettelsesprosessen ble håndtert annerledes, sa administrerende direktør Per Bergerud i Proffice på en pressefrokost i dag.

Koster dyrt
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har allerede hatt to skandaløse statsrådsutnevnelser i høst: Handelsminister Maria Borelius måtte trekke seg etter bare åtte dager i jobben, og også kulturminister Cecilia Stegö Chiló måtte gå. Begge har trolig krav på tolv månedslønninger, slik svenske statsråder har hvis de ikke går inn i ny jobb i perioden.

Disse to "feilansettelsene" kostet svenske skattebetalere godt over to millioner kroner. Også norske fotballtrenere blir hyllet og sparket om hverandre.

Hele ni av ti norske bedrifter innrømmer nå i en fersk Proffice-undersøkelsen at de har ansatt minst én medarbeider som aldri burde vært ansatt. Og over halvparten av de spurte mener det sosiale miljøet er skadelidende på grunn av dette.

- Urovekkende
- Det hersker også liten tvil om at feilansettelser koster bedriften dyrt i kroner og øre. Resultatene er urovekkende: Rent økonomisk estimerer fire av ti bedrifter en feilansettelse til å koste mellom 250.000 og 500.000 kroner, mens to av ti mener det koster over en halv million, sier Per Bergerud.

Han anslår at feilansettelser koster norske bedrifter 2,4 milliarder kroner, men mener også det er viktig å ikke glemme de ikke-kvantifiserbare kostnadene en feilansettelse fører med seg.

Les også: Skruppelløse unge jukser med cv-en



  • Rekruttering, lønn, andre ytelser, pensjon, diett og sosiale kostnader.
  • Juridisk bistand i forbindelse med avvikling av arbeidsforholdet.
  • Etterlønn og sluttvederlag.
  • Tap av prestisje til den som opprinnelig foresto rekrutteringen.
  • Forvirring hos kunder og eksterne partnere.
  • Tapte inntekter eller forretningsmuligheter på grunn av at feil medarbeider ble rekruttert.
  • Ødeleggelse av bedriftskultur både internt og eksternt.
  • Manglende fokus i perioden den feilansatte er i fokus.

Mye må stemme
- En rekrutteringsprosess er krevende. Både den personlige kjemien og jobbsøkerens faglige kvalifikasjoner og egenskaper skal være tilfredsstillende, forklarer Bergerud.

Han anbefaler bedrifter å alltid kontakte referanser før en ansettelse. Hele 85 prosent av de spurte bedriftene hevder de har opplevd at en referanse gir opplysninger som ikke stemmer overens med det bildet jobbsøkeren har gitt av seg selv. En av ti svarer til og med at de har opplevd dette mange ganger.

- Jeg håper at vi ved å sette fokus på dette temaet kan redusere antall feilansettelser i norske bedrifter. Bedrifter har i alle fall lite å tape på å prøve å skjerpe seg, sier Per Bergerud.

Misfornøyd med kolleger
Det er ikke bare bedriftene som innrømmer feilansettelser: Fire av ti yrkesaktive nordmenn mener de har kolleger som aldri burde vært ansatt i jobben.

1026 norske bedrifter og 525 yrkesaktive nordmenn har deltatt i Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse (PAMA), som ble offentliggjort i dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.