Det første som lyser mot deg i det du starter en Audi A1 er en beskjed i hoveddisplayet som forteller deg at airbagen på passasjersiden er slått på.

Hvorfor i all verden er det viktig å vite?

Jo, har man barnesete plassert i forsetet og mot kjøreretningen, skal det nemlig muligens være skummelt hvis airbagen løser ut.

Og dette er nok noe markedsavdelingen i Audi har konkludert er viktig å kommunisere for målgruppen. Audi A1 er nemlig skreddersydd for engstelige mødre med småbarn og gode budsjetter som skal svinge frem og tilbake mellom Kaffebrenneriet og barnehagen i en trendy, snerten liten bil som er enkel å manøvrere.

For alle andre er det en liten tullebil. Og da spesielt for menn. Kjører man bilen som mann, plukker den fra deg all maskulinitet. Man får lyst til å kjøpe alle sesongene av «Sex og singelliv» og samtidig raide Narvesen for glansede magasiner med franske navn. Selv med den friskeste motoren sitter man igjen med en kastrert følelse etter å ha kjørt bilen.

 

I så måte er fronten oppsiktsvekkende barsk og faktisk ganske flott. Man ser åpenbart at det er en Audi, og får man denne fronten opp i bakspeilet, blir man møtt av et aggressivt og gapende fjes. Bakenden er mer jovial, avrundet og feminin og gjør bilen til et knøtt i en verden av giganter. Fronten og bakenden blir bundet sammen av en bue som gjerne er i en kontrastfarge, noe som sikkert er riktig så trendy. Sammen blir uansett denne konstellasjonen mellom front og bakvogn noe underlig. Det er ett eller annet som skurrer med harmonien og proporsjonene på bilen.

Innvendig blir det bedre, så lenge man holder seg i forsetene, vel å merke. Kvalitetsfølelsen er helt i ypperste, premium småbilklasse, og designen er spenstig til å være tysk, ordentlig og solid. Sittestillingen er topp i gode, romslige, sportsseter.

Det eneste man som sjåfør kanskje kan savne, er noe bedre sikt bakover.

Da er det verre med baksetene. Har man først installert seg der, er det fristende å sitere filosofene fra 80-tallsheltene Slayer at «the only way to exit is going piece by piece». Man kommer seg rett og slett ikke ut uten å begå akrobatikk. Baksetene er så krøble at selv Aftenpostens redaktørduo Per Egil Hegge og Harald Stanghelle vil få det trangt her.

Audi A1 har masse positivt ved seg, og først og fremst er motoren på testbilen riktig så fin. 122 bensinhestekrefter skremmer ingen, men det holder likevel til at A1 blir til en sportslig bil i prestasjonene. Automatkassen S-tronic sørger for hyperkjappe girskift, og med denne kan man leke Formel 1-fører med girhendler på rattet og en passe hissig motor under panseret. Men til vanlig kjøring trenger man tilvenning til s-tronic. Sportsfunksjonen på girkassen er også noe merkelig, der motoren i praksis bare blir justert opp én oktav når man smeller giret i «Sport».

 

Et problem for bilprodusenter er at det er veldig vanskelig i det hele tatt å få plussmarginer på små og billige biler. Nå er ikke Audi A1 utpreget billig, men likevel merkes det at det er spart inn på flere områder her.

Ta understellet til eksempel. På en Audi A4 er det nesten ikke mulig å merke at bilen har forhjulsdrift. På A1 river og sliter det i alle retninger. Testbilen var i tillegg utstyrt med lavprofildekk og et slags sportsunderstell, noe som gjorde den relativt ukomfortabel på dårlig underlag.

Sportsunderstell og størrelse til tross, så har ikke denne bilen noe som helst å stille opp med mot Mini når det gjelder kjøreglede og -egenskaper. Den deler riktig nok mye av det upraktiske slike biler gjerne har, men opp mot nettopp Mini og Citroën DS3 mangler også A1 mye på personlighet. Det blir litt for glatt og polert.

Men markedsavdelingen i Audi er sikkert nok ikke idioter. Det finnes garantert mange nok som er på jakt etter en lett overpriset, upraktisk liten Audi til at tyskerne kan vri om et lite knepp i kampen om markedsandelene.

Les også DN.nos test av den nye Audi A1: Mini-Audi med suksessformel

Se DNtvs video fra DN.nos prøvekjøringen Audi A1:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.