Helt fra han debuterte som kunstner har det unektelig vært mye støy rundt Odd Nerdrum. Noe av den har han laget selv med sin sterke selvbevissthet og ikke alltid forsonende måte å uttale seg på. Allerede som åtteåring sa han til sin lærer Jens Bjørneboe på Steinerskolen at han ikke skulle bli brannmann eller pilot som de fleste andre gutter på samme alder: «Jeg skal bli den nye Edvard Munch». Noe er skapt av hans radikale uttrykk og symbolbruk på lerretet og hans såkalte ulydighet overfor tiden i fargebruk og teknikk. Og den famøse skattesaken bidro ikke til å roe gemyttene.

I dokumentarserien «Jakten på Nerdrum» der første episode slippes på Galleri Fineart torsdag, er det imidlertid kunsten fremfor kunstneren som blir lagt under lupen; Nerdrum selv har ikke bidratt, men dukker naturligvis opp i et og annet arkivopptak. Sønnen Øde Spildo Nerdrum går sammen med den tidligere Nerdrum-eleven og kitschmaleren Jan-Ove Tuv om å avdekke hvilke inspirasjonskilder som har formet Odd Nerdrums uttrykk, fra Caravaggio og Rembrandt til Hertervig og Munch.

Dermed blir «Jakten på Nerdrum» en dokumentarserie for dem som er opptatt av både linjene og detaljene i kunsten både på mikro- og makronivå.

Originalitet er de feilene man gjør når man kopierer sin inspirasjonskilde, sies det, og de første episodene fylles av særlig Michelangelo Merisi da Caravaggios og Lars Hertervigs innflytelse på Nerdrums bruk av perspektiv og komposisjon. Men de finner også linjer mellom andre kunstnere; deres motiver og fargebruk, tolkninger av innhold og kontekst, og inspirasjonskilder.

Sånn sett blir «Jakten på Nerdrum» en pedagogisk omvisning på et globalt galleri, og vi tyvlytter på sett og vis til samtaler mellom mennesker som har et inderlig forhold til det de snakker om. Det er subjektive tolkninger og personlige erfaringer blandet med kunsthistoriske linjer. Ørlite nerdete blir det kanskje for den seeren som bare er overfladisk opptatt av Nerdrum, samtidig som den skolerte kunsthistorikeren muligens vil ergre seg over både tillegg og utelatelser. Men hele tiden lettfattelig og personlig.

Skjønt det personlige er mindre interessant enn kunstverkene som vises frem, og ved noen tilfeller ville denne serien ha vunnet på å knappe inn litt på samtalene der ikke kunsten er i fokus i bokstavelig forstand. Kameralinsen gir ikke alltid den beste gjengivelse av et maleri på avstand eller skrått fra siden, selv om bildenes omgivelser heller ikke er betydningsløs. For det er jo tross alt bildene vi klikker oss inn for å høre om.(Vilkår)

Fantastiske Storebrand-tall ødelegger DNs veddemål med Trøim
02:37 Min
Publisert: