«Det var ingenting du kunne ha gjort», sies det flere ganger i «Blindsone», Tuva Novotnys spillefilmdebut som regissør, det hele filmet i én eneste 98 minutter lang tagning.
Men tvilen kleber som et åpent sår ved ordene som er ment å trøste. Kanskje var det noe man kunne ha gjort likevel? Og det er et spørsmål som aldri, aldri kommer til å gå bort for den som har stilt det til seg selv.
Det utenkelige har skjedd, og en liten familie befinner seg på Aker sykehus, mor Maria (Pia Tjelta), far Anders (Anders Baasmo Christiansen) og tenåringen Thea (Nora Mathea Øien). Mens lillebror ligger hjemme i blokkleiligheten og sover sammen med farmor utspiller det seg et drama som skal endre alles liv for alltid. Før det var det en helt vanlig dag, i alle fall tilsynelatende. For dramaet har begynt lenge før, men det var det bare én som visste om.
Legene forsøker å redde Theas liv, og mors sjokk og fortvilelse bølger mellom gråt, vantro og sinne. Pia Tjelta spiller reaksjonene til den skrekkslagne moren Maria med et hjerteskjærende register av nesten ordløs fortvilelse og forvirring, mens da far Anders ankommer i all hast fra jobben til sykehuset er han rasende. Senere skal vi forstå at han har sine grunner til å være aggressiv selv om han retter raseriet mot feil sted og person.
Regissøren, svensktsjekkiske og imponerende flerspråklige Tuva Novotny, er mest kjent som skuespiller, men har fire episoder av «Dag» og én episode av «Lilyhammer» under beltet før hun altså debuterer med en spillefilm hun også har skrevet manus til. Og det synes ikke på «Blindsone» at hun ikke har lang fartstid som regissør, snarere tvert i mot. Med fotograf Jonas Alarik limer hun seg på en helt hverdagslig situasjon der ungdomsskolejenter spiller håndball før de skifter og Thea tar følge med en venninne hjem.
At det ikke klippes mens jentene rusler hele veien hjem, understreker den tilforlatelige situasjonen, det helt ordinære ved de minuttene som nok senere skal brenne seg inn i venninnens minne som et gnagende spørsmålstegn. De skilles, Thea går de fire etasjene opp til leiligheten, hilser på mor og lillebror, tar seg en brødskive og så er hun borte. Det er uvirkelig, selv når man har kjennskap til filmens tema på forhånd.
Publikum stiller seg uvegerlig de samme spørsmålene som Theas foreldre: Var det noe uvanlig ved håndballtreningen, skjedde det noe spesielt i garderoben, var det noe i samtalen med venninnen på vei hjem som ikke stemte overens med en helt vanlig samtale, var tonen da hun kom hjem avvisende eller på annen måte vanskelig? Svaret er nødt til å bli nei i alle tilfeller.
Og vi vet jo fra statistikken, fra egne og andres erfaringer at når et ungt menneske velger bort livet kommer det oftest uventet, som et sjokk. Tuva Novotny stiller spørsmålet om hvor vidt det faktisk burde være så overraskende at mange ikke snakker om de vondeste, mørkeste tankene helt uoppfordret.
«Blindsone» er et bemerkelsesverdig stykke arbeid fra alle de involverte i den ene, lange tagningen som viser en tilværelse som går i tusen knas. Novotnys første spillefilm er en opplevelse man ikke går uberørt i fra.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
