Det amerikanske Disney-konsernet utstyrer mange av de gamle tegnefilmene som nå legges ut på den nye strømmetjenesten Disney plus med en advarsel.
Gamle klassikere som «Dumbo» (1941), «Peter Pan» (1953), «Lady og Landstrykeren» (1955), «Zorro» (1958), «Jungelboken» (1966), «Aristokattene» (1970) og Mikke Mus-kortfilmer fra perioden 1920–1950 merkes med advarselen «Kan inneholde utdaterte kulturelle skildringer».
Filmen «Song of the South» (1946), der handlingen er lagt til tiden i USA etter borgerkrigen og slaveforbudet, er helt utelatt fra strømmetjenesten. Ikke overraskende siden filmen ikke har vært vist offentlig på over 30 år, nettopp på grunn av stereotypier om svarte mennesker som svært mange oppfatter som rasistiske.
Filmer som «Pocahontas», «Mulan», «Skjønnheten og Udyret» og «Snøhvit» er ikke merket med en slik advarsel.
I realiteten dreier advarselen seg om innhold som de fleste i dag oppfatter som rasistisk og krenkende, men som da det ble laget ikke ble vurdert som problematiske av det hvite flertallet som dominerte amerikansk filmindustri.
Advarer mot sensur
Enkelte har krevet sensur og endringer, som «Visen om vesle Hoa» som fra 2006 ble fjernet fra nye opplag av Thorbjørn Egners visebok, eller Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe der beskrivelsen av pappaen hennes ble endret fra «negerkonge» til «sydhavskonge» eller «kurre-kurre-dutt-kung» i en svensk tegnefilm.
Norsk Pen, som jobber for ytringsfrihet, advarer mot sensur.
– Sensurering av åndsverk er en skummel vei å gå. Det er mye som er ubehagelig, kanskje særlig i eldre bøker og filmer, og det er alltids noe som provoserer eller krenker, sier generalsekretær Hege Newth i Norsk Pen.
Hun mener at dersom en åpner opp for at pressgrupper skal kunne få fjernet en bok fordi noen blir krenket av en ytring, risikerer man at forfattere ikke skriver og forlag ikke gir ut kontroversielle bøker som gjenspeiler samfunnet.
Dette gjelder også innen musikk, der det norske bandet Hellbillies for noen år siden sluttet å spille sangen «Ål Stasjon» etter rasismekritikk.
– Sangen ble skrevet da ordet ble oppfattet som vanlig og nøytralt, ordet har en annen betydning i dag. Forskjellen på Egners bøker og Hellbillies’ sang er at opphavspersonen er i live og kan ta et valg på vegne av eget verk. At bandet valgte å slutte å spille sangen, kan likevel oppfattes som selvsensur.
«Snakk med ungene»
Newth mener advarslene Disney nå utstyrer filmene med er en grei ordning, særlig i USA der man har sett lignende merking av særlig rapmusikk. Hun mener dette tross alt er bedre enn sensur og selvsensur, som hun sier er særlig utbredt i USA.
– Det er ingen land i Vesten som sensurerer så mye som USA, der pressgrupper sørger for å få fjernet bøker fra skoler, biblioteker og universiteter, sier Newth.
Sensuren kan grovt sett deles inn i fire kategorier:
- Rasisme.
- Politikk – for eksempel antikommunisme/McCarthyisme.
- Religion – blasfemilover.
- Moralisme – pornografi og seksuelle minoriteter.
Newth mener det siste punktet om moralisme har vært særlig aktuelt i det siste, der foreldregrupper har fått kastet ut bøker i skolen som omtaler homofili og seksuelle minoriteter.
Hun sier sensuren ofte begrunnes med at barna må beskyttes.
– Snakk heller med barna. Det er mye bedre å informere og snakke om det. Barn tåler mer enn man tror, og de får med seg det meste på nettet uansett, sier Newth.
Frida Ohrvik, administrerende direktør i Norsk Filmdistribusjon, sier filmene de distribuerer kommer ferdig sensurert.
– Dette er ikke en problemstilling for oss, sier Ohrvik.
Umiddelbar suksess
Onsdag meldte Walt Disney Company om at mer enn ti millioner mennesker har registrert seg til den nye strømmetjenesten.
Det skjedde kun én dag etter at tjenesten ble lansert, for øvrig til en pris som er langt under konkurrentenes, syv dollar, eller 64 kroner i måneden.
I tillegg til klassikerne får brukerne tilgang på Marvel-universet, så vel som «Star Wars» og kunnskapskanalen National Geographic.
Disney-aksjen gikk opp som en rakett, over syv prosent dagen etter lanseringen.
– Man får helt hakeslepp når man ser de tallene. Det viser den suksessen selskapet fikk rett fra start, og at det allerede fra dag én kan være en legitim konkurrent til Netflix, sier Daniel Ives, en analytiker Financial Times har snakket med.
Netflix trengte over to år på å nå ti millioner abonnenter, og Netflix-aksjen falt over tre prosent dagen etter Disney-lanseringen.
Disneys strømmetjeneste er ventet å ta opp konkurransen i Europa til våren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.