Hjemme i Norge er det færre som får til gode lisensieringsordninger til barnefilmene sine, sier Ole Smidesang i Skåppå kunnskapspark.

I november 2016 var han prosjektleder for rapporten «Når film blir mer enn bare film», som påpekte manglende styring av verdikjeden utenom filmproduktet i flere norske filmprosjekter.

– Jeg oppfatter at det er større profesjonalitet rundt merkevarebygging enn før, men man skyter på et bevegelig mål. Man må bygge et univers: Starte med en merkevare, tenke kommersielt helt fra starten av og å holde kontrollen på den intellektuelle eiendommen, sier Smidesang.

Unntakene i rapporten er «Kaptein Sabeltann» og «Knerten».

«Sabeltann»-universet har de siste fem årene omsatt for drøyt 43 millioner kroner på å forvalte rettighetene både på teaterforestillinger, én kinofilm og en rekke «Sabeltann»-leketøy ifølge regnskapene til Kaptein Sabeltann as.

I rapporten oppgis totalomsetningen til det filmatiske «Knerten»-universet å være på rundt 300 millioner kroner mellom 2009 og 2016.(Vilkår)

En av få norske filmserier som har hatt suksess med verdiskaping utenfor kinosalen er «Knerten» og Paradox.
En av få norske filmserier som har hatt suksess med verdiskaping utenfor kinosalen er «Knerten» og Paradox. (Foto: Paradox)