To gode ting kan sies om «Vann over ild»: Det må ha vært veldig gøy å være med på innspilling. Og det aller første bildet av fire menn som vandrer langs et vann mens de trommer og synger «How do you like it out in the fields?» er stilistisk rent og såpass absurd at man øyner håp om en underholdende film – et håp som ganske snart slukkes.

For regissør og manusforfatter Joern Utkilen kommer aldri lenger enn til virkemidlene sine, og ser ikke ut til å ha tenkt nøye gjennom hva de skal virke i eller som. Han har en relativt renskåret scenografi i et ørkenlignende landskap med skog og åser rundt, samt en nedlagt gruve. Teatrale kulisser er et ikke ukjent fenomen på film, men man bør ha innhold å fylle kulissene med. Her blir vi fortalt at grunnen til at de innbyggerne som befinner seg på en campingplass – eller kanskje heller en «trailer park» – midt i sanden – har valgt å bo på denne måten, er at den nedlagte gruven gjorde alle så rike at de til slutt ikke gadd å jobbe mer. De lever på frossenpizza og krangler om hvem som skal plukke søppel. Og jo da, her har vi kanskje kimen til et satirisk blikk på dagens Norge, men det blir ikke engang forsøkt fulgt opp.

For inn i denne campingwesternbyen kommer en sortkledd mann (Kristoffer Joner) ridende på moped med en mordlysten kvinne på bagasjebrettet. Det som kanskje kunne ligne apatisk og meningsløs idyll, blir apatisk og meningsløs voldsorgie. Motivene er ikke eksisterende, og det eneste som engasjerer er hvor lenge 89 minutter faktisk kan virke.

Det er dessuten frustrerende, fordi det glimter til innimellom med kjapp replikkføring og situasjonskomikk som dessverre uten unntak renner ut i sanden. For det er faktisk litt morsomt med de amatørmessige crossmopedkonkurransene. Eller Edward Schultheiss’ lille sheriffcampingvogn. Eller de rødhårede mennene som kommer til byen med en eksotisk danser med snusleppe og et språk som består utelukkende av «bla, bla, bla.» De fremstår som langt mer adekvate i sammenhengen enn de tilfeldige utdragene fra Sun Zis «The Art of War» som leses opp på lydsporet innimellom. Kinesisk militærstrategi hadde for så vidt vært bedre enn ingen strategi, men det gis ingen forklaring på hvorfor den befinner seg i dette universet.

Regissør Joern Utkilen har vunnet internasjonale priser for sine kortdokumentarer, og kanskje er det i kortformatet han burde holde seg. At ingen har ytt motstand mot «Vann over ild» i prosessen mot ferdig film, fremstår som nokså underlig.(Vilkår)