– Da vi startet finansieringsprosessen ble vi møtt med en rekke fordommer mot «Pondus»-lesere. Det er ikke bare øldrikkende menn i 40-årene som er målgruppen – «Pondus» er for hele folket, sier produsent Espen Horn i Motion Blur.

Produksjonsselskapet har tidligere stått bak «Den 12. mann», og den kommende storfilmen «Amundsen». Nå drømmer de om å få landets mest populære tegneserie opp på kinolerretet.

Sammen med «Pondus»-skaper Frode Øverli og to manusforfattere har de utviklet manus, men finansieringen av filmen går tråere.

Tidligere denne uken meldte Frode Øverli at han melder overgang fra Egmont til et eget nyoppstartet forlag.
Tidligere denne uken meldte Frode Øverli at han melder overgang fra Egmont til et eget nyoppstartet forlag. (Foto: Frode Øverli)

To ganger har de søkt om støtte fra Norsk filminstitutts markedsordning, men begge gangene har endt med avslag. Norsk Filminstitutts jury er ulik hver gang og består av produsenter, distributører og andre bransjefolk som ikke har en søknad inne.

Tidligere denne uken skrev DN at Frode Øverli melder overgang fra Egmont til et eget nyoppstartet forlag. Samtidig søkte Motion Blur om støtte til filmen for tredje gang.

Hvert år deler de ut 41 millioner kroner til filmene de mener har størst markedspotensial, men Horn mener «Pondus er blitt undervurdert.

– Vi vil ikke legge skylden på noen andre enn oss selv. Hvis juryen ikke likte manuset er det en ærlig sak, men flere av dem som satt i juryen har hatt disse fordommene mot «Pondus». Det har jeg fått bekreftet av i ettertid, sier Horn.

«Ikke smal, liten og introvert»

I etterkant av nederlagene hos Norsk filminstitutt har produksjonsselskapet, ved hjelp av TNS Kantar, gjennomført en markedsundersøkelse. Horn mener denne, i tillegg til bladets lesertall beviser at målgruppen er større enn kun middelaldrende menn:

  • 500.000 nordmenn leser «Pondus» hver måned, en tredjedel av dem er kvinner.
  • 89 prosent i målgruppen mellom 18 og 29 år har kjennskap til «Pondus». For menn mellom 35 og 60 er det 84 prosent.
  • 23 prosent av de spurte vil ønske å se en helaftens «Pondus»-film. Dette tilsvarer 920.000 nordmenn, ifølge undersøkelsen.

– Dette viser at «Pondus» ikke er en smal, liten, introvert tegneserie. Filmen har en ekstremt stor målgruppe. Vi kan nå ut til unge og gamle, kvinner og menn, sier Horn.

Han trekker linjer til en annen film han har vært med å produsere.

– «Pondus» lider under de samme fordommene som «Lange Flate Ballær» led av. Men de fordommene er borte nå. «Lange Flate Ballær» er blitt en viktig del av norsk kulturhistorie, og det tror jeg «Pondus» også kan bli.

Videreføring av universet

Mannen bak «Pondus», Frode Øverli, har lenge drømt om å lage en kinofilm av tegneserien, men det er først etter at han fikk kontakt med Motion Blur at planene har begynt å bli seriøse.

– Å få «Pondus» fra 2D til 3D ser jeg på som en fantastisk videreføring av universet mitt. Vi har utarbeidet et veldig bra manus som er rett i kjernen av universet – fotball, musikk, og familieliv.

Tegneserieskaper Frode Øverli tegner «Pondus» på hjemmekontoret på Askøy. Han forteller at han er «bitte litt» redd for at filmprosjektet skal ta for mye tid, men sier det er verdt det.
Tegneserieskaper Frode Øverli tegner «Pondus» på hjemmekontoret på Askøy. Han forteller at han er «bitte litt» redd for at filmprosjektet skal ta for mye tid, men sier det er verdt det. (Foto: Paul S. Amundsen)

Han er også uenig i fordommene mot målgruppen.

– Det er ikke gitt at et sånn panel kjenner serien så godt. Derfor prøver vi å underbygge søknaden med at det er et bredt spekter i befolkningen som leser «Pondus». I utgangspunktet skulle man kanskje tro at det bare var en smal gruppe, men vi leses også av barn, unge og kvinner, sier Øverli.

Avdelingsdirektør Lars Løge i utvikling og produksjonsavdelingen i Norsk filminstitutt tror ikke det er fordommer som har avgjort søknadene.

– Det er knallhard konkurranse i markedsordningen. Forrige gang var det 17 som søkte, men det er bare to som får støtte. Det er folk med bransjekunnskap som vurderer hvilke filmer som har størst markedspotensial. «Pondus»-prosjektet var en av dem som ikke nådde opp, men det er nok ikke på grunn av fordommer, sier han.

Vil ikke privatfinansiere

Produsent Horn forteller at det foreløpig er uaktuelt for dem å privatfinansiere filmen.

– Prislappen er såpass høy at de private pengene blir veldig dyre. Investorene skal ha avkastning, og da må vi ganske høyt opp i publikumstall for å nå «break-even».

Han vil ikke kommentere hvor stort budsjettet er.

– Men det er såpass høyt at private investorer ikke vil ta den risken. Derfor må vi få støtte. Det er sikkert noen produsenter som er uenige i dette, men vanligvis kan man privatfinansiere filmer til under 30 millioner, mens produksjoner over er avhengig av støtte.

Horn forteller at de har fått støtte til sine tidligere storproduksjoner.

– Det må du ha for å få en sunn økonomi. Det er veldig få snille onkler i Amerika som kommer med en koffert penger. Jeg kjenner ingen, sier Horn. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Black Friday-tilbudet som får de unge til å gå bananas med pengene
Samme uskyldige lek mange vil huske fra 70-tallet. Bare at nå er det milliardindustri.
01:06
Publisert: