Slik skal filmer være, hensatt til en verden der alle menn bruker eyeliner, innendørsrøyking er utbredt, alle nordmenn snakker engelsk med hverandre og ingen kan uttale sine egne navn. Det er geniale grep av filmskaperne å la Oslo Politistasjon og trikkene ha skilt på engelsk og la riksavisen hete Norway Review. Hadde handlingen vært lagt til Vilnius, ville vi jo alle reagert med vantro om de brukte litauisk, så klart. Dette er eneste måten å løse det på, når man skal lage en film for det utenlandske publikum, lagt til Norge. Og endelig tør noen vise at kjederøyking pluss langt fremskreden alkoholisme på ingen måte står i veien for at for eksempel Harry Hole skal ha en veltrent kropp. At Atlanterhavsveien ligger mellom Oslo og Telemark, og av filmens flashbacks å dømme sto bygget allerede på 1970-tallet, øker særlig norske seeres anledning til identifikasjon med filmens fint avtegnede personligheter og deres indre dilemmaer.
Denne knallharde realismen i det ytre reflekteres i hvordan filmskaperne har skapt et plott man som seer virkelig kan leve seg inn i. At seriemordere alle lager bisarre tablåer og iscenesettelser, tydelig inspirert av samtidskunstnere som Morten Viskum og Morten Traavik, er vi alle vant med fra talløse nordic noir-fortellinger. Men bare i «Snømannen» tør man legge inn så mange scener som overhodet ikke driver handlingen frem. En mann forkler seg som håndverker, går inn i Harry Holes leilighet og peller på sovetablettene hans. Hvorfor? Hvem vet! Dette er en film om gåter og mysterier! Den falske håndverkeren blir senere observert av den faktiske håndverkeren. «Hey!» roper den faktiske håndverkeren etter ham. Ingenting skjer etterpå. Håndverkeren vet noe du og jeg ikke vet.
For slik er verden. Den er grå og hard, og noen vet ting du ikke vet.
I denne filmen heter det ikke «obstetrician» som i andre engelskspråklige filmer, men «pregnancy doctor». Det er et bedre uttrykk. Filmens pregnancy doctor hyrer en østeuropeisk kvinne, klarer å snakke seg forbi sikkerhetsvaktene på en tilstelning i Oslo rådhus og viser henne frem til en rik mann i byrådssalen. Pregnancy doctor-en kler av kvinnen, så den rike mannen kan se hennes bryst. Den rike mannen tar et bilde med mobiltelefonen. Hvorfor? Hvorfor tar han bilde? Hvorfor holder en pregnancy doctor på på denne måten? Ingen vet! Det er et mysterium!
Slik er også verden. Av og til dukker en pregnancy doctor opp og viser en ung østeuropeisk kvinnes bryster til en annen mann i Oslo rådhus. Alt i en film er ikke til for å drive handlingen fremover.
I denne filmen har politiet innført et slags spesialisert politinettbrett som kun kan åpnes med fingeravtrykksgjenkjenning. Det er umulig å forestille seg hva som vil skje med en eller annen politibetjents fingre senere i filmen. Fiffig!
I filmens sluttscene faller skurken gjennom et hull i isen. Dette er ikke en metafor på denne påkostede filmen med utenlandske skuespillere og stort budsjett. Overhodet ikke. Slik må man ikke tenke. Denne filmen er verdens beste film. Men to timer og et kvarter er altfor kort.(Vilkår)
