– Vi skal se filmen «Ferdinand». Man har jo litt ekstra tid i ferien, og om vinteren frister det med inneaktiviteter, så vi ser gjerne film i juleferien, sier Ebba Falch.

Sammen med far Terje Abrahamsen og datter Frida Rønsen hadde hun tatt turen til Colosseum kino torsdag formiddag, for å se en film i romjulen.

Ifølge bransjeorganisasjonen Film & kino ble det i løpet av 1. og 2. juledag solgt 142.000 kinobilletter. Gode tall for en bransje som i år har fått en liten festbrems, etter at 2016 ble et jubelår for norske kinoer med det høyeste besøkstallet siden 1983.

2017 ser imidlertid ut til å bli en liten festbrems. Ifølge bransjeorganisasjonen Film & Kino ender årets totale besøkstall på 11,7 millioner, en nedgang på 1,4 millioner fra fjoråret. Det er å betegne som et normalår, sier administrerende direktør Guttorm Petterson Film & kino.

– Totalbesøket er så langt 11,4 millioner. Med fire juledager til estimerer jeg det til 11,7 millioner med ganske god margin, sier han.

Administrerende direktør i Film og kino, Guttorm Petterson.
Administrerende direktør i Film og kino, Guttorm Petterson. (Foto: Film og kino) Mer...

Mangel på norske suksesser

Ifølge Petterson er hovedårsaken bak nedgangen en mangel på norske publikumssuksesser. I fjor sørget filmer som «Kongens nei» (714.000 solgte billetter), «Snekker Andersen og julenissen» (497.000) og «Børning 2» (438.000) for trippelt norsk på kinotoppen.

I år er eventyrfilmen «Askeladden – I Dovregubbens hall» eneste norske film på listen over årets ti mest sette filmer, med drøyt 353.000 besøkende.

Vebjørn Enger spiller tittelrollen i «Askeladden – I Dovregubbens hall», som er den best besøkte norske filmen så langt i år.
Vebjørn Enger spiller tittelrollen i «Askeladden – I Dovregubbens hall», som er den best besøkte norske filmen så langt i år. (Foto: Maipo) Mer...

– Det er egentlig ganske påfallende. I 2012, 2013 og 2015 hadde vi norske filmer som kom over 800.000 besøk. Årets mest sette film innen utgangen av året blir nok «Star Wars: The Last Jedi», som vil havne rundt 400.000 før nyttår. Det er under halvparten av de beste norske publikumssuksessene. Det viser hvor ekstremt viktig det er med norske filmer på kino, sier Petterson.

Totalt ble over 3,1 millioner billetter solgt til norske filmer i 2016, det høyeste billettsalget siden 1975. I år anslår Petterson at det samme tallet så vidt vil runde to millioner.

Den nest mest sette norske filmen så langt i år er «Dyrene i Hakkebakkeskogen», med drøyt 209.000 besøk. Det gjør den til årets 13. best besøkte film totalt.

Tredjeplass ser ut til å gå til krigsfilmen «Den 12. mann», som bare har vært på kino siden 1. juledag. Både Guttorm Petterson og filmens produsent Espen Horn estimerer at filmen vil bli sett av over 170.000 publikummere før året er omme.

Krigsfilmen «Den 12. mann» ligger an til å bli en av årets best besøkte norske filmer. Det til tross for å bare ha vært på kino siden 1. juledag.
Krigsfilmen «Den 12. mann» ligger an til å bli en av årets best besøkte norske filmer. Det til tross for å bare ha vært på kino siden 1. juledag. (Foto: Nordisk Film) Mer...

Annonseveksten slakker ut

Ikke bare publikumsrekorder ble satt i 2016. Omsetningen av annonser i kinomarkedet økte med 46,3 prosent i løpet av fjoråret. I år er veksten på 16 prosent.

Marianne Massaiu, tv- og videosjef Mediacom.
Marianne Massaiu, tv- og videosjef Mediacom. (Foto: Mediacom) Mer...

Årsaken til vekstreduksjonen er helt enkelt at kinoene er tomme for annonseplass, sier tv- og videosjef Marianne Massaiu i mediebyrået Mediacom.

– Det er ikke mer å selge. De hadde klart å selge mer om de hadde flere billetter å selge, men siden besøkstallene har vært så gode som de har, kan man ikke forvente det, sier hun.

Massaiu påpeker at etterspørselen i kinoreklame må medføre at bransjen oppjusterer prisene sine.

Administrerende direktør Ronny Lieblein i Egmont-eide Media Direct Norge, markedslederen på kinoreklame, sier bransjen har en utfordring med å stimulere til fortsatt vekst inn i 2018.

Administrerende direktør Ronny Lieblein i Media Direct Norge.
Administrerende direktør Ronny Lieblein i Media Direct Norge. (Foto: Media Direct Norge) Mer...

– Vi håper at 2018 blir et noe bedre kinoår med tanke på besøkstall, for der ligger det potensial til en oppgang. Utover det må vi jobbe for å fylle alle hull, så vi har 100 prosent belegg gjennom hele året. Markedet svinger, og i likhet med tv har vi også svake perioder. Utfordringen blir å fylle disse så svingningene ikke kommer. Varelageret for kino er begrenset, og vi er prisgitt besøket, sier han.

– Er prisøkning en del av strategien for vekststimulering?

– Ja, men ikke noe dramatisk. Vi har vel lagt på en økning på 3,6 prosent neste år. Så er det blitt sånn at sesongindeksen svinger mer enn før, og vi vil tilpasse oss det. Derfor vil annonsørene som ønsker å ligge i de svakere periodene få en litt lavere pris, og de som vil inn i høysesongen betale litt mer. Så har vi også en del nye produkter, som kinospill og den slags, som vi må få bedre priser på, sier Lieblein.

Spenning rundt momsøkning

En ny utfordring for bransjen kommer i den varslede økningen av kulturmomsen fra ti til 12 prosent i neste års statsbudsjett, som trolig vil presse prisene på kinobilletter opp.

Guttorm Petterson i Film & kino er usikker på hvordan momsøkningen vil slå ut på billettprisene neste år. Han tror det finnes smertegrenser for hvor mye publikum er villig til å betale, og påpeker at snittprisen for en kinobillett fra 2000 til i dag har mer enn fordoblet seg, fra 52 til 107 kroner.

– En eventuell billettprisøkning vil variere fra kino til kino. Noen aktører vil øke, andre vil beholde den nåværende satsen. Det er en smertegrense for hvor mye man er villig til å betale for en kinobillett. Billettprisene har doblet seg på 17 år. Det er mye, selv om produktet som tilbys er blitt bedre både med tanke på det tekniske og komfort, sier Petterson.

Utenfor Colosseum kino tror ikke Ebba Falch at en momsøkning vil påvirke antallet kinobesøk familien avlegger i året.

– Vi går på kino omkring fire ganger i året. Dyrere billetter vil nok ikke ha så mye å si, men det er selvfølgelig avhengig av hvor mye dyrere det blir, sier Falch.

Petterson tror en eventuell prisøkning vil påvirke det totale kinobesøket negativt, som igjen kan svekke kinotilbudet i enkelte deler av landet.

– Jeg tror ikke isolert sett økningen vil føre til noen større nedleggelse, men de aller fleste kommuner må bidra til å dekke underskuddene til sine lokale kinoer. Om momsøkningen fører til enda større underskudd kan mindre kinoer gå under. Det vil påvirke totalbesøket, sier han.

Svakere besøkstall kan også medføre svakere rekkevidde for annonsørene. Hverken Massaiu eller Lieblein tror imidlertid høyere billettpriser vil gjøre kinoene mindre attraktive som annonsekanal.

Håper på skjelv

Petterson ser lyst på kinoåret som kommer, og tror besøket vil ta seg betydelig opp. Oppfølgere til publikumssuksesser som «Star Wars», «Jurassic World» og «Mamma Mia!» gjør at han tror på et besøkstall på linje med rekordnivået fra i fjor.

Skjelvet. Katastrofefilmen «Skjelvet», med Ane Dahl Torp i en av hovedrollene, blir spådd som en norsk publikumsvinner i 2018.
Skjelvet. Katastrofefilmen «Skjelvet», med Ane Dahl Torp i en av hovedrollene, blir spådd som en norsk publikumsvinner i 2018. (Foto: Fantefilm) Mer...

Også noen norske storfilmer står for tur, påpeker Petterson.

– Det må være lov å håpe på katastrofefilmen «Skjelvet». Den er oppfølgeren til «Bølgen», som solgte 833.000 billetter. Vi må håpe at den kan plassere seg på samme nivå, sier han.(Vilkår)