– Vi er veldig fornøyde. Det er over all forventning, sier administrerende direktør i Film og Kino, Guttorm Petterson.
Besøkstallene for årets første halvdel er god lesing for filmbransjen. Oversikten fra bransjeorganisasjonen viser at totalt 5,8 millioner billetter ble kjøpt på norske kinoer mellom januar og juni. Halvårstallene er 0,8 prosent høyere enn de var på samme tid i fjor, et år som ble det beste kinoåret siden 1983.
Ikke siden 2006 har halvårstallene vært like gode som de er så langt i år, forteller tallene fra Film og Kino.
– Det er spesielt, særlig siden det ikke har vært de helt store toppene i år. Det betyr at det høye tallet er forårsaket av et jevnt besøk på veldig mange filmer. Det bidrar til at vi holder oss foran fjoråret, sier Petterson.
Få norske kinosuksesser
Det er solgt 860.000 billetter til norske filmer i første halvår, mot 954.000 billetter i fjorårets første seks måneder. Topplisten er tapetsert av amerikanske produksjoner. Så langt i år er Disney-storsatsingen «Skjønnheten og Udyret» den mest sette filmen i Norge, med nesten 348.000 besøkende. Også de to neste plassene er okkupert av Disney-produksjoner. Nummer to på listen er animerte «Vaiana» med drøyt 296.000, før «Pirates of the Caribbean: Salazar's Revenge», regissert av norske Espen Sandberg og Joachim Rønning, dukker opp på en tredjeplass med over 286.000 besøkende.
Ingen av årets norske filmer er blant de mest sette. Den største norske seersuksessen så langt i år er Thorbjørn Egner-filmen «Dyrene i Hakkebakkeskogen» med sine 206.000 publikummere. Den hadde imidlertid premiere i fjor. Hverken den nyeste filmen i den normalt så populære barneserien «Karsten og Petra», dokumentaren om tenåringsidolene Marcus og Martinus, eller Kristoffer Joner-dramaet «Hjertestart», har klart å lokke de store massene til kinosalene.
Petterson i Film og Kino tror heller ikke andre halvår vil være lystig lesning for den norske filmbransjen.
– Jeg tror det kan bli en tøff høst. I fjor hadde man særlig «Kongens nei», som ble årets mest sette film, og suksesser som «Børning 2» og «Snekker Andersen og Julenissen». Det er ikke det samme i år, der krigsfilmen «Den 12. mann» og en ny film om «Elias» blir de største norske trekkplastrene, sier Petterson.
Streaming stjeler ikke
Halvårsoversikten er imidlertid gledelig for en bransje som er antatt å være utsatt for stor konkurranse fra strømmegiganter som Netflix, HBO og andre aktører på hjemmemarkedet. Ifølge Petterson merker kinobesøket lite seertyveri fra videostrømmerne.
– Det er egentlig ikke noen konkurranse. De som forholder seg til hjemmemarkedet, altså både de digitale og fysiske leverandørene, slåss om markedsandeler. Kinoene virker uberørt, og egentlig litt uavhengig.
Petterson tror både sosiale faktorer og kinoenes tekniske nivå er årsaker til at kinokulturen i Norge fortsatt står sterkt.
– På kino får man se «konsertversjonen» av en film. Det er en helt annen opplevelse å se en film med flere hundre andre i salen, enn alene hjemme i sofakroken. Jeg tror også det at flere filmskapere nå lager film som utnytter de tekniske mulighetene en kinosal gir spiller inn, sier Petterson.(Vilkår)
