90 millioner dollar har det angivelig kostet Netflix å lage «Bright», og like før embargoen for anmeldelser opphørte, ble det opplyst om at det også er planlagt oppfølgere.

Om ikke verden slik vi kjenner den går under før den tid – det har den i alle fall gjort i «Bright», der mennesker, orker, feer og alver har levd side om side i årtusener, og så lenge de holder seg hver for seg, er det noenlunde ro. Men ønsket om verdensherredømme er alltid påtrengende i denne typen historier, og freden er skjør og ustabil.

Handlingen er i bunn og grunn et nokså konvensjonelt politidrama blandet med voldelig fantasy. Vi skjønner at en eller annen katastrofe har inntruffet for utallige generasjoner siden, og Los Angeles ser ut til å være i voldsomt forfall. Hvilke regler som gjelder er litt uklart, siden denne evolusjonære utviklingen av artene ellers er nokså gammeldags; det røykes og drikkes, og god, gammel rasisme er fremdeles høyst tilstedeværende. I denne virkeligheten er orkene en slags kriminell underklasse, og det gjøres et stort poeng ut av at politibetjent Wards (Will Smith) partner er den første ork til å gå med uniform. Betjent Jakoby (angivelig et plausibelt navn på en ork) spilles av en ugjenkjennelig Joel Edgerton, og kommer i klem mellom politikorpsets ønske om å skvise ham ut fordi de ikke tror han er til å stole på, og orksamfunnets mafialignende bosser, som mener han har sviktet sin klan og sin bakgrunn.

Konflikten eskalerer og kolliderer med hovedplottet som involverer en veldig mektig tryllestav. Ward og Jakoby rømmer gjennom byen med den magiske tryllestaven og en tilsynelatende stum, ung alv (Lucy Fry) og havner i repetitive, blodige gateslag. Etter omtrent halvgått løp blir vi introdusert for den onde alven Leila (Noomi Rapace), og det kan trygt sies at det er lagt mer arbeid i kostyme enn i rolle: Hun ser fantastisk ut, men det er ikke lett å forstå hva hun er ute etter og hvorfor. Det samme gjelder en mannlig alv (Edgar Ramirez) som jobber i FBIs magiavdeling. Mange timer er gått med i sminkestolen. Ikke fullt så mange på å finpusse manus.

For om noe positivt kan sies om handlingen, så må det være at den er såpass likegyldig at man fint kan se filmen på smarttelefonen mens man sitter på t-banen uten å risikere å gå glipp av noe viktig. De 90 millionene er neppe brukt på produksjonsdesign, men snarere på markedsføring: De store Hollywood-studioene som skjelver i buksene kan slutte med det i denne omgang. Det meste av det som ikke fungerer i «Bright» ville ganske sikkert ha blitt lukt vekk i en mer tradisjonell produksjon, som de mange endeløse dialogene om tillit og brorskap eller mangel på sådant mellom Ward og Jacoby. Alle som har sett et politidrama en eller annen gang i livet, kan disse replikkene utenat allerede, og det gir ikke dramaet tyngde at de gjentas hvert femte minutt.

Det skal sies at både Will Smith og Joel Edgerton gjør hva de kan for å skinne gjennom handlingståken, og det samme gjelder Noomi Rapace, skjønt hun har ikke mange minuttene på skjermen: rollefiguren hennes er mer omtalt enn den er til stede.

Bedre lykke neste gang, Netflix.(Vilkår)

Disse julegavene går i retur på Finn
Finn vil at du skal kjøpe brukte julegaver, men vet også at mange vil selge dem til neste år.
01:05
Publisert: