– Dommen fra EU slår fast at aktører som Netflix er nødt til å følge lover og regler medlemslandene har pålagt dem. Prinsippet om at Norge har mulighet til å skattlegge strømmetjenestene for å få dem inn i finansieringen av norsk innhold er nå rettslig konstatert, sier avdelingsdirektør Stine Helgeland i Norsk filminstitutt (NFI).

17. mai avviste EU-domstolen et søksmål fra Netflix mot EU-kommisjonen fra 2016, der selskapet saksøkte kommisjonen for å godkjenne en avgift tyske myndigheter påla strømmetjenestene for å tvinge frem bidrag tilbake til tysk filmbransje.

Netflix mente Tyskland ikke hadde legitimt grunnlag for å skattlegge dem i det nåværende tv- og strømmedirektivet i EU og EØS, AMT-direktivet.

Når EU nå avviser søksmålet, åpner det for at europeiske land kan skattlegge strømmetjenestene – som i flere år har kapret store markedsandeler i det europeiske film- og tv-markedet uten å bidra tilbake til de nasjonale filmfondene gjennom skatter og avgifter.

– Vi antok at det ville bli slik, selv om Netflix bestred lovligheten i Tysklands avgift. Å innføre avgifter med hjemmel i det nåværende AMT-direktivet er noe vi tidligere har påpekt er mulig også i Norge, forutsatt politisk vilje, sier Helgeland.

Europa tar grep

Totalt har ni europeiske land innført enten skatt eller investeringsforpliktelser overfor strømmetjenestene de siste årene.

I Danmark ble det forrige uke avholdt folkemøte om AMT-direktivet, i forbindelse med forhandlingen om et nytt medieforlik. Fra politisk hold er det flertall for avgiftslegging.

De pågående forhandlingene mellom Europaparlamentet, EU-rådet og EU-kommisjonen om et nytt AMT-direktiv vil gi alle medlemsland juridisk hold for avgifter mot strømmetjenestene.

Kulturminister Trine Skei Grande skriver i en epost til DN at regjeringen vil se på om EU-dommen gir Norge handlingsrom til å avgiftslegge strømmetjenestene.

Men selv om den skulle det, vil Norge likevel ikke foreta seg noe før EU har revidert AMT-direktivet ferdig, sier hun.

– Vi vil avvente til vi vet hvordan den endelige ordlyden i AMT-direktivet blir, sier Grande.

Helgeland sier NFI vil bistå Kulturdepartementet med faglige råd i prosessen.

– Departementet er klar over dommen og hva den betyr, sier hun.

I tillegg til finansiering, ønsker EU med nytt direktiv å pålegge et kvoteringskrav til europeisk innhold i strømmekatalogene. Norge og Efta har tatt til orde et krav på 30 prosent.

Tidligere i år skrev DN at Netflix har en norskandel på to prosent i strømmebiblioteket sitt. Konkurrenten HBO Nordic er nede på null.

Marginalt filmbidrag

Ferske tall fra NFI viser at andelen finansiering av norske kinofilmer som kommer fra strømmetjenester som Netflix, Amazon Prime og HBO Nordic er nede i 0,1 prosent.

Stort sett er det offentlige institusjoner og enkelte private investorer som tar risikoen forbundet med filmfinansiering, sier Helgeland.

– Tallene viser at strømmeaktører som Netflix per i dag ikke er villige til å ta den risikoen som er nødvendig for at norske filmer skal bli laget, sier hun.

Finansieringen fra strømmetjenestene består stort sett av kjøp av visningsrettigheter til norske kinofilmer, så filmene kan gå inn i strømmebibliotekene etter endt kinovisning.

At andelen er så lav, viser at strømmetjenestene ikke bidrar i nærheten av like mye som de tjener fra det norske markedet, sier direktør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforening.

– Det er selvfølgelig altfor lite. For eksempel Netflix henter så mye penger ut av det norske markedet at det må ligge en forpliktelse om bidrag til norsk innhold fra dem. Andre aktører i samme marked har lignende ordninger, som kinoene og dvd-salget, sier han.

Netflix: Viktig med europeisk investering

Gjennom sitt norske kommunikasjonsbyrå Släger sier Netflix at det planlegger å bruke rundt én milliard dollar, over åtte milliarder norske kroner, på europeiske produksjoner i år.

Konsernsjef Reed Hastings i Netflix understreket overfor DN i april at investering i europeisk innhold er viktig både i kreativ og politisk forstand for selskapet.

– Vi vil ha et forhold til de beste historiefortellerne, og flere av de holder til i Europa. Med tanke på ryktet vårt, er det både kunstnerisk og politisk viktig, sa Hastings da.

Når DN presenterer den lave finansieringsandelen fra strømmetjenestene til norske kinofilmer, påpeker Netflix at den kommende storproduksjonen «Norway», dramafilmen om terrorangrepene 22. juli 2011, er laget med en majoritet norske skuespillere og filmarbeidere.

Filmen mottok 17,1 millioner kroner i incentivtilskudd fra NFI, etter å ha lagt igjen nærmere 69 millioner kroner under innspillingen i Norge.

Avgift til 200 millioner

DN skrev i april at både filminstituttet og produsentforeningen mener det er konkurransevridende at regjeringen lar strømmetjenestene slippe unna avgifter, når norske kinoer må betale 2,5 prosent av bruttoomsetningen og 3,5 kroner av ethvert dvd-salg går som avgift til staten.

Filminstituttet mener en avgift for Netflix bør være i samme størrelsesorden, forteller Helgeland.

En rapport bestilt av Kulturdepartementet om pengestrømmen i den norske film- og tv-bransjen fra BI og Menon Economics har nylig vært ute påhøring. I sitt svar anbefaler Virke Produsentforeningen en avgift på 2,5 prosent av strømmetjenestenes omsetning i Norge.

– Dette er på samme nivå som kinoene. Dette handler om konkurranse på like vilkår, sier Urfjell i Virke Produsentforening.

Virke anslår at en slik avgift på tvers av alle aktører på hjemmevideomarkedet, inkludert aktører innen digital filmleie og -kjøp og dvd-salg, vil kunne utgjøre rundt 200 millioner kroner i året.(Vilkår)