NFI foreslår i en rapport å pålegge strømmetjenester som HBO, Netflix og Itunes et krav om minst 40 prosent europeisk innhold i katalogene deres. Åtte prosent av totalinnholdet skal være norsk.

For å sette det i perspektiv, vil den nasjonale utgaven av Netflix bli nødt til å tilby rundt 220 norske og 900 europeiske titler av de 2750 filmene og tv-seriene tjenesten har tilgjengelig i dag.

Innholdsforslaget er et ledd i å sikre økte inntekter til norske filmprodusenter fra strømmebransjen.

DN skrev torsdag at filmbransjen har tapt stort på at to milliarder kroner fra forbrukernes lommer har forflyttet seg fra dvd-salget over til strømmetjenestene.

Daglig leder i Euforia film – som eksklusivt distribuerer norsk film, Vibeke Skistad, tror ikke prosentkrav er veien å gå.

–Styrking og synliggjøring av norsk innhold er essensielt. Men man må ikke se seg blind på prosentandelen. I første omgang mener jeg det er viktigere å gjøre norsk innhold mer synlig enn å «fylle skuffen», sier hun.

Dobler EU-krav

Innholdsforslaget er dobbelt så høyt som kravet Europakommisjonen anbefaler når EUs direktiv for tv- og videostrømming nå revideres. NFI har kommet med innspill til direktivet på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Forsvarer NFIs innholdskrav. Avdelingsdirektør Sveinung Golimo i Norsk filminstitutt.
Forsvarer NFIs innholdskrav. Avdelingsdirektør Sveinung Golimo i Norsk filminstitutt. (Foto: NFI)

– Vi mener man bør vurdere å innføre et høyere krav i Norge. Det skal være et incentiv for de internasjonale aktørene å investere i lokalt innhold. Tjenester som TV 2 Sumo har mye lokalt innhold, og da blir det feil at de store aktørene kan konkurrere med internasjonale kataloger uten lokalt innhold, sier avdelingsdirektør Sveinung Golimo i NFI.

– Det er et godt tiltak å oppmuntre forbrukerne i retning norsk og europeisk film, men samtidig må man erkjenne at gode og store filmnasjoner som USA ikke bør ende opp med en uforholdsmessig lav andel, sier Skistad i Euforia Film.

Usikker på realismen i forslaget

Siden årtusenskiftet er det i snitt produsert rundt 23 norske kinofilmer i året, viser tall DN har innhentet fra bransjeforeningen Film & kino.

Redaktør i filmbladet Rushprint, Kjetil Lismoen, er i usikker på om norsk filmbransje kan klare å fylle en sendeflate så stor som den NFI foreslår.

– Hvor realistisk det er at vår vesle film og tv-bransje skal klare å fylle den sendeflaten som blir foreslått, er en diskusjon. Jeg er usikker på om man kan klare åtte prosent, i hvert fall i første omgang, sier Lismoen.

Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen.
Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen. (Foto: Carsten Aniksdal)

NFI forklarer at prosentanbefalingen er basert på kravene som stilles til innhold på lineære tv-kanaler, og forsøkt å overføre det til strømmetjenester.

– Men er ikke andelen dere krever veldig høy?

– Det kan være høyt for noen type tjenester, men vi ser at det er et krav til lineære tv-kanaler å ha en europeisk innholdsandel på det nivået. Det foreligger lignende forslag i andre land, så vi mener det er verdt å vurdere også for Norge, sier Golimo.

Kulturdepartementet avventer

Kulturdepartementet venter for tiden på en rapport fra analyseselskapet Menon Economics og Bl Centre for Creative Industries, som skal utrede hvordan inntektene og kostnadene fordeles mellom ulike ledd i verdikjeden for norske filmer.

Departementet vil ikke kommentere forslagene fra NFI før rapporten foreligger i desember, opplyser kommunikasjonsrådgiver Martin Andersson på vegne av kulturminister Linda Hofstad Helland.(Vilkår)