Verdens største strømmetjeneste girer opp satsingen på egne produksjoner. Netflix varsler at det i 2018 vil skru opp budsjettet for egenprodusert innhold fra rundt 50 milliarder til godt over 60 milliarder kroner.
Fra før er Netflix en stor produsent av tv-serier, og ga i fjor ut mer enn 50 filmer. I år skal antallet filmer økes til over 80, mer enn seks filmer i måneden gjennom hele året.
Til sammenligning skal etablerte filmstudioer som Universal og Warner Brothers gi ut rundt 20 filmer hver i løpet av 2018.
Disney trekker seg ut
Økningen i produksjonsbudsjettet kommer etter at Disney i fjor meldte at de trekker sine produksjoner fra Netflix-biblioteket, som blant annet består av Marvels superheltfilmer, de animerte Disney-klassikerne og «Star Wars». Disney har planer om å lansere sin egen strømmetjeneste i løpet av 2019. Dermed jakter Netflix etter nytt innhold til å fylle hullet etter Disney.
Blant filmene Netflix skal produsere, er «The Irishman» av filmlegendene Martin Scorsese, Al Pacino og Robert De Niro. Strømmetjenesten står også bak den kommende filmen «Norway» om terrorangrepene 22. juli 2011, basert på Åsne Seierstads bok «En av oss».
«Tråkker bransjen på tærne»
Satsingen på egenprodusert innhold vil påvirke den norske filmbransjen, mener Aage Aaberge i Nordisk Film, som står bak filmer som «Den 12. mann» og «Kon-Tiki».
– Det vil absolutt påvirke. Kanskje blant annet ved å gjøre visningsvinduet for kinoene kortere, sier han.
Visningsvindu vil si perioden en film vises på kino før den blir tilgjengelig andre steder. Tradisjonelt er dette fire måneder.
Aaberge tror den digitale distribusjonsmodellen til Netflix åpner for global kinolansering, før selskapet slipper filmen på egen kanal. Strømmetjenesten har per i dag over 109 millioner abonnenter på verdensbasis.
– Netflix tråkker kinobransjen på tærne. Vi i filmbransjen må innse at verden forandrer seg. Det vi tydelig ser, er jo at kino- og tv-markedet smelter sammen. Det er samme produsenter og regissører som opererer begge steder, sier Aaberge.
Direktør Jannicke Haugen i Nordisk Film kino, landets største kinokjede, mister ikke nattesøvnen.
– Man kan hele tiden gå rundt og være bekymret over det, men det gjør ikke jeg. Netflix har eliminert dvd-markedet, men kino står fortsatt sterkt som en sosial hendelse. Foreløpig er vi ikke veldig bekymret, sier hun.
Tv- og videosjef Marianne Massaiu i mediebyrået Mediacom frykter heller ikke for kinoene, men tror tv-kanalene kan komme til å slite med å konkurrere med sterke strømmetjenester som lokker med eget innhold.
– Det må bli sånn at lokalt innhold blir enda viktigere for å tilfredsstille de lokale markedene, og gi seerne en grunn til å bli værende, sier Massaiu.
Positiv stimulering
Tv-kanalene blir imidlertid ikke alene om lokalt innhold. Netflix har lenge varslet en større satsing på innhold produsert av og til det lokale markedet. I fjor høst slapp strømmegiganten den tyskproduserte tv-serien «Dark». Også filmer skal produseres lokalt.
– Det er bare et tidsspørsmål før Netflix er på banen med et norsk prosjekt. En interessant problemstilling her er at politiske myndigheter har begynt å gå de i sømmene, som følge av at de ikke bidrar med nevneverdige skatter og avgifter til landene de opererer i. For Netflix vil det være en smart og god løsning å tilbakeføre penger til nasjonal produksjon, sier han.
Direktør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen tror strømmegiganten kan stimulere den norske film- og tv-bransjen.
– Mer penger og flere aktører som investerer i film og serier er bare positivt. For produsenter er det ikke prinsipielt viktig om pengene kommer fra strømmegigantene eller fra kringkastere. Større satsing fra dem kan bety at norske produsenter settes i sving, sier Urfjell.
Netflix har ikke besvart DNs henvendelse.
Henter store navn
Netflix kjøpte rettighetene til sin første film i 2015 med dramaet «Beasts of No Nation». I 2016 kom selskapet med sin første egenproduserte film, «Crouching Tiger, Hidden Dragon: Sword of Destiny».
I mars i fjor ansatte de tidligere Universal-topp Scott Stuber til å lede filmsatsingen. I sin første kvartalsrapport for 2017 skriver selskapet at Stubers mandat er å øke filmporteføljen, og sørge for at filmenes underholdningsverdi matcher kostnadene.
I desember i fjor slapp selskapet sin største film til nå, actionfilmen «Bright» med Will Smith i hovedrollen og et budsjett på over 740 millioner kroner. Også krigsfilmen «War Machine» med Brad Pitt var stor, med et budsjett på over 500 millioner kroner.
Smith og Pitt er to av flere store filmnavn strømmetjenesten har hyret inn det siste året. I tillegg til Martin Scorsese på «The Irishman», lager «Jason Bourne»-regissør Paul Greengrass 22. juli-filmen «Norway» og komiker Adam Sandler har forlenget sin filmavtale med selskapet med fire nye filmer.
I tillegg ble «Grey's Anatomy», «Scandal» og «How To Get Away With Murder»-skaper Shonda Rhimes hentet inn for å utvikle tv- og filmkonsepter for Netflix. Steven Soderbergh og Coen-brødrene er andre navn som ble hentet i løpet av fjoråret.
– Jeg tror det er tøffe tider i Hollywood. Det er mye nyinnspillinger og oppfølgere med nummerering oppe i seks/syv-tallet. Jeg tror Netflix er en åpning for selvstendige regissører som lager originalt kvalitetsinnhold, sier Aage Aaberge i Nordisk Film.(Vilkår)
