– Absurd er vel ordet, sier Thea Sofie Loch Næss (22).

Hun har nettopp stått opp etter å ha reist i 28 timer, fra ørkenen utenfor Los Angeles hjem til leiligheten hun deler med kjæresten i snøkledde Oslo.

I slutten av november skjedde det absurde. Oslojenta havnet på International movie database (IMDb) sin «star meter», altså filmdatabasens liste over skuespillerne som får mest oppmerksomhet. Om man havner på listen kan avhenge av hvor mange som søker på navnet, hvor mange som trykker på profilen og hvor aktuell personen er. På listen finner man navn som Clint Eastwood og Nicole Kidman.

Først ligger Næss inne på tiende plass som første norske skuespiller noensinne, og det varer i en uke.

– Jeg tenkte sånn: Dette går over. Og fallet blir stort, sier hun.

Så, første uken i desember, tikker en melding inn fra faren om at hun har gått opp til niende plass. Men det stemmer ikke. Næss har klatret ni plasser opp. Hun gjør store øyne.

– Jeg var nummer én.

Får ting til å skje

Her hjemme er Næss kanskje mest kjent for hovedrollen i ungdomsfilmen «Natt til 17.», eller som Alma i «Costa del Kongsvik». Men det var som ondskapsfull heks i tredje sesong av Netflix-serien «The Last Kingdom» at utlandet skulle få øynene opp for henne.

Den fikk hun etter å ha sendt en av sine mange «self tapes», spilt inn i leiligheten på Grønland, gjerne etter å ha lest manus med kjæresten.

– Når vi leser manus, pleier kjæresten min å si sånn: «men Thea, dette har vi lest før», sier Næss. Det er mange like historier, og roller som kjæreste, venninne, datter.

Men for Næss er det uaktuelt å ta snarveier. Nettopp derfor ble det å toppe stjernelisten så stort for henne.

– Det har ikke vært flaks. Jeg har skapt denne veien selv, og jeg har gjort det på min måte. Dette har ikke kommet i stand fordi en eller annen fyr har knipset et bilde av meg, men det har vært hard jobb.

Skuespiller Thea Sofie Loch Næss føler seg stadig mer som en forretningskvinne. – Jeg vil ta kontrollen over dette yrket, sier hun. Ingen snarveier.
Skuespiller Thea Sofie Loch Næss føler seg stadig mer som en forretningskvinne. – Jeg vil ta kontrollen over dette yrket, sier hun. Ingen snarveier. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

Hun forteller at hun har begynt å se seg selv som en forretningskvinne.

– Jeg har drevet med «business», jeg har fått ting til å skje. Hva er lønnen her, hva står faktisk i denne kontrakten, sier hun og holder opp et usynlig ark foran seg.

Helt på egen hånd er hun imidlertid ikke. Næss forteller at hun har agent både i Storbritannia og USA, og er representert av byråene Independent Talentgroup og WME.

– Jeg har tatt kontrollen. Eller, legger hun til.

– Jeg har tatt litt mer kontroll.

Og det har gitt mersmak.

Endelig skuespiller

Hun ble skuespiller allerede som åtteåring. På videregående sjonglerte hun lekser, karakterer og ikke mindre enn tre filminnspillinger. Det var likevel etter at alt støyet rundt ble borte, at Næss skulle synes det ble slitsomt å være skuespiller.

Etter videregående måtte Næss se seg om etter jobb, og ble lærervikar på Huseby skole. Hun var nemlig låst et halvår til den planlagte HBO-serien «Mogadishu, Minnesota», om det muslimske miljøet i delstaten, og fikk ikke tatt andre skuespilloppdrag i mellomtiden. Men det varslede gjennombruddet lot vente på seg – en måned etter innspillingen var ferdig ble Trump president i USA, og ingen ville ifølge Næss ta i serien.

– Jeg håpet de ville ringe helt til det siste. Jeg våknet hver dag og tenkte sånn «kanskje det er i dag alt skal forandre seg».

Det lot derimot vente på seg, og helt frem til i fjor har hun tatt vakter som servitør.

Et sted mellom ørkenen utenfor Los Angeles og vinterkulden i Oslo, ble bagasjen til Thea Sofie Loch Næss borte. Hun forsøker derfor å posere for DNs fotograf samtidig som hun ringer rundt for å få den tilbake. – Det er egentlig litt krise, sier hun.
Et sted mellom ørkenen utenfor Los Angeles og vinterkulden i Oslo, ble bagasjen til Thea Sofie Loch Næss borte. Hun forsøker derfor å posere for DNs fotograf samtidig som hun ringer rundt for å få den tilbake. – Det er egentlig litt krise, sier hun. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

– Jeg har vært helt avhengig av å ha jobber der ingen har forventet at jeg skal dukke opp dagen etter, sier Næss.

Da bestevenninnen skulle begynne på studier, følte Næss det stikke litt inni seg.

– Jeg husker at jeg var misunnelig på venninnen min som visste hva hun skulle de neste tre årene, sier hun og utbryter:

– Jeg vet ikke hva jeg skal i morgen engang. Eller hvor jeg skal få min neste lønning!

Likevel har 2018 blitt det første året der hun kun har livnært seg på å være skuespiller. Og hun blir stadig mer vant til å ikke vite. Og i året som har gått har hun lært seg verdien av å si nei.

– Jeg vil bygge karriere, og gjøre ting jeg er stolt av. Før tenkte jeg nok mer at «all erfaring er god erfaring», men fremover skal jeg være mer tydelig på hva jeg sier ja til, sier hun.

Jeg vil bygge karriere, og gjøre ting jeg er stolt av. Før tenkte jeg nok mer at «all erfaring er god erfaring», men fremover skal jeg være mer tydelig på hva jeg sier ja til
Thea Sofie Loch Næss

Kunsteliten

Nå har hun nettopp spilt inn en indiefilm utenfor Los Angeles, i ørkenbyen Slab City. Hvor Næss skal hente neste lønning etter det, vet hun ikke ennå, men på nyåret er det ut av Oslo igjen. Tilbake til Los Angeles, byen der håpefulle skuespillere løper rundt fra audition til audition. Men selv om det blir mange utenlandsturer, er hun rask med å understreke at hjemme fortsatt er Oslo. For Næss er Los Angeles en apokalyptisk by, som gjør henne grå i huden og grå i håret.

– Det var masseskyting i byen på kvelden, og skogbranner på dagen. Når du er der, føler du virkelig på at jorden er i ferd med å gå under, sier hun.

Og selv om hun liker amerikanernes uvante åpenhet, så føler hun mye på at mange i filmbyen går rundt med en agenda. På kunstutstilling med en kamerat i høst, opplevde hun at alle henvendte seg til ham og ikke kastet et blikk på henne. For hvem var egentlig den blonde jenta, og hva kunne hun tilby dem?

– Det var skikkelig frustrerende, sier hun.

– Stilte jeg et spørsmål, svarte de til ham. Bestilte jeg en drink, ga de den til ham.

Hun sukker oppgitt. Næss beskriver det som å være med i en Ruben Östlund-film, den svenske regissøren som sto bak fjorårets eksentriske «The Square». Filmen sparket mot en selvhøytidelig kunstelite, som hele tiden kjemper for ikke å tape ansikt.

Næss håper hun kan være hakket mer oppriktig. Og ta betydelig mer plass i tiden som kommer.

Hun kaster begge hendene i været.

– Jeg tenkte bare: Men se på meg da!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hummerfiskerne på Honduras dykker til de blir paralysert eller dør
- Svaret er at de gjør det for barna sine
02:06
Publisert: