Kulturminister Thorhild Widvey (H) inviterer idag filmbransjen som er til stede under Den norske filmfestivalen i Haugesund til å si sitt om hvordan den mener norsk filmpolitikk bør se ut i fremtiden.
Widvey har varslet en ny filmmelding i 2015, men har utover det vært sparsom med å si noe om hvilken filmpolitikk Solberg-regjeringen ønsker å føre.
Foruten erklæringen om at politikken «skal legge til rette for norsk og internasjonal film i Norge», og et kutt på 32,5 millioner i filmstøtten, har det meste blitt skjøvet mot filmmeldingen.
Vaklende tillit
Det har fått filmmiljøet til å murre. Lørdag kritiserte regissør Erik Poppe indirekte kulturminister Thorhild Widvey for åpen scene, da han først mottok prisen for beste film fra kulturministeren, for så å poengtere at filmen var laget på den forrige regjeringens kulturbudsjett.
I DN i dag følger produsenter som Aage Aaberge («Kon-Tiki»), Asle Vatn («Hodejegerne») og regissør Eskil Vogt opp kritikken sammen med Poppe.
Les hele saken her:
– Mistilliten er blitt så stor
Skjønner ikke hva de gjør
– Utbruddet var et uttrykk for frustrasjonen over at vi ikke skjønner hva de gjør. De gjør det enkleste de kan gjøre: Fratar oss midler uten å komme med egne tanker eller føringer. Den manglende dialogen gjør at det oppstår en mistillit som er blitt så stor, sier regissør Erik Poppe.
– Den største frykten min er at vi ikke vet hva som skjer. Vi driver as, vi driver næring med ansatte. Det skaper en utrolig uro, og det er dårlig politikk å være så uklar, sier produsent Aage Aaberge.
Fem utfordringer
Foruten å kutte 32,5 millioner kroner i filmstøtten i sitt første budsjett, mener regissørene og produsentene kulturministeren har gitt få klare signaler. Men kuttene er ikke det eneste som har brakt ministeren på kant med filmbransjen. Her er Widveys fem filmutfordringer:
1. Vanskelig å overby forgjengeren
Da Stoltenberg II-regjeringen og daværende kulturminister Trond Giske la frem sin filmmelding i 2007, var målene ambisiøse: Minst 25 norske langfilmer i året, markedsandeler på 25 prosent for norsk film, dobling av filmeksporten og kamp om internasjonale priser.
Målene ble fulgte opp med 208 nye millioner til film og medieformål over de neste seks budsjettene, en økning i filmstøtten på 39 prosent.
2. Kutt kan ramme egen politikk
Det første Widvey gjorde på filmfeltet, var å kutte 35,5 millioner kroner i filmstøtten.
I regjeringserklæringen tas det til orde for å legge til rette for at private aktører lettere skal kunne bidra på kulturfeltet, men ifølge filmbransjen vil kutt i filmstøtten ha den motsatte effekten og skremme private investorer vekk.
3. Skral bransjeøkonomi
Det produseres mer norsk film enn noen gang, og ikke siden «Flåklypa Grand Prix» gikk på kino i 1975 har det vært solgt flere billetter. Men lønnsomheten i bransjen er «på tynn is» ifølge en analyse gjort av selskapet Ideas2evidence.
Produksjonselskapene sliter med lav avkastning, synkende lønnsnivå og minimale utbytter. Den svake økonomien rammer også regjeringens målsetning om å øke innslaget av privat finansiering. 14,7 prosent av produksjonsselskapenes egenkapital har gått tapt i årene 2008-2012 og ifølge produsentene er investeringsviljen utenfra vaklende.
4. Splittende incentivordning
Filmbransjen er splittet i synet på en incentivordning som skal ta sikte på å lokke Hollywood hit gjennom å tilby store rabatter til innspillinger som legges til Norge, men mer samlet i kritikken av regjeringens håndtering av saken.
Ordningen har vært på høring i sommer. Filmprodusentene sier nei, men et overveldende flertall av høringssvarene har vært positive. Samtidig tar en rekke av høringssvarene ett klart forbehold for støtten: At innføringen av en incentivordning ikke må gå ut over dagens nasjonale filmstøtte. Den garantien har ikke Widvey villet gi.
5. Cinematekene og filmfestivalene i krise
Bransjeorganisasjonen Film & Kino forvalter Norsk kino- og filmfond, som får inntektene fra statens avgift på salg av dvd-er. Pengene har blant annet blitt brukt til å holde landets filmfestivaler og cinemateker i live, samt finansiere filmtiltak rettet mot barn.
Som følge av det dramatiske fallet i dvd-salget de siste årene har Film & Kino varslet at all støtte til cinemateker og filmfestivaler vil fases ut innen 2016.
Widvey sier at regjeringen «vil snu alle stener» for å finne den beste løsningen for videre drift av festivalene og cinemateket. Foreløpig er det kun to alternativer på bordet: Strømmeavgift eller overføring av finansieringsansvaret til staten.
Fikk rapport
Etter å ha mottatt en rapport fra analyseselskapet ideas2evidence mandag, inviterer Widvey igjen filmbransjen til dialog.
- Vi er opptatt av dialog med bransjen, og sender også denne rapporten på bred høring frem til 19. november 2014. Utredningen og høringsuttalelsene vil inngå som en del av grunnlaget for departementets arbeid med den kommende Stortingsmeldingen om film som etter planen legges frem våren 2015, sier Widvey ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet.
ideas2evidence har kartlagt og analysert norsk filmbransje og særlig sett på utviklingstrekk i økonomi, pengestrømmer og statlige tilskuddsordninger.
- Vi har sett frem til utredningens funn og anbefalinger. Målet er å få bedre kunnskap om bransjen, økonomiske rammebetingelser og virkningene av den statlige filmstøtten. Dette vil gi oss et godt utgangspunkt for en kunnskapsbasert politikkutforming på filmområdet og bidra til effektiv og målrettet bruk av de offentlige midlene, sier kulturminister Thorhild Widvey
Les også: Kvitter seg med sjefen for søkekjempe (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.