Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management har hatt stor suksess med det han kaller trauste aksjer. Det har også gjort fondet hans såpass populært at han har måttet si nei til nye kunder. Mye av suksessen kan han tilskrive finanskrisen i 2008.
– Det var en grunnleggende faktor for suksessen til Nordea Stabile Aksjer. Vi visste at det vi påsto stemte, så sånn sett passet det egentlig bra. Men selvsagt, det var ikke bra for verdensøkonomien, sier Næss til DN.
«Ikke problem»
Næss har spesialisert seg på globale selskaper som kan tåle en nedtur. De som hverken stiger høyest når det går bra, eller faller mest når det går dårlig, og som typisk har lavere inntjeningsforventninger.
Fondet Nordea Stabile Aksjer Global ble etablert høsten 2006, da euforien var som høyest i aksjemarkedet. Problemet var imidlertid ikke at selskapene var for høyt priset på tidspunktet, mener Næss.
– Akkurat da Lehman kollapset, var verdsettelsen ikke noe problem. Men inntjeningsestimatene krøp nedover, uke for uke, og bød på tvil. Problemet var at økonomien ble rammet og at bedriftenes inntjening ble vesentlig svakere. Det var der det egentlig feilet, sier investeringsdirektøren.
Dumpet finans
Usikkerheten i finansbransjen kom for alvor til syne i 2007. Prisen på såkalte credit default swaps (CDS), en slags misligholdsforsikring og en ledende indikator på markedets tillit til betalingsevne, hadde skutt til værs for flere ledende finansaktører.
Det hadde også fått Næss til å dumpe alt han hadde av finansaksjer det året. Lehman-kollapsen ble et vendepunkt, påpeker han.
– Usikkerheten ble helt klart mye større, og mange begynte å få panikk. Ingen ønsket å eie noe som helst, og det var både positivt og nødvendig at sentralbankene grep inn og roet ned situasjonen, sier han.
Raskt gjenvunnet
Sentralbankene iverksatte massive tilbakekjøpsprogram av stats- og selskapsobligasjoner for å tilføre likviditet til markedet, samtidig som rentene ble kjørt til bunns.
Næss mener man i ettertid kan være fornøyd med måten myndighetene i USA og flere andre land responderte på. Det sørget også for en raskere opphenting i markedet, ifølge ham.
– Dersom man investerte i markedet dagen før Lehman falt, tok det kun et par år før man hadde pengene tilbake. Det samme gjaldt i høyrente-obligasjonsmarkedet. Slik sett var finanskrisen ikke så kritisk, sier Nordea-forvalteren.
Hvor mange år tok det før man hadde gjenvunnet det tapte?
Finansaksjer ble hardt rammet av krisen, men har hentet seg bedre inn enn andre, påpeker Næss. Det er nemlig energiaksjer som har gjort det dårligst siden den gang. Mye av dette skyldes en ekstremt høy oljepris drevet av god vekst i verdensøkonomien, forut for finanskrisen, påpeker Nordea-forvalteren.
– Veksten for energiaksjer har vært lav, men ikke nødvendigvis dårlig, da den var svært høy i forkant av 2008, sier han.
Kan fort snu
Næss mener det absolutt kan komme en ny finanskrise.
På den annen side er inntjeningsbildet og veksten for globale selskaper knallsterk, samtidig som prisingen er «helt grei». Riset bak speilet kan være de lave rentene, som holder seg lavere enn snittet de siste 50 årene, påpeker forvalteren.
Det har gitt selskapene usedvanlig god lønnsomhet, i en tid der man har kuttet til beinet og snurpet igjen investeringene. Dette kan fort endre seg, mener investeringsdirektøren.
– Det kan bli dårligere fremover uten at vi vet hvorfor. Det første som nok skjer er at rentenivået kommer en god del opp, som gjør verdsettelsen på aksjer mindre attraktiv og demper etterspørselen, sier Næss.
Vil skje igjen
Han er imidlertid rask til å presisere at sentralbankene også har mulighet til å reversere renteøkninger dersom man ser at disse har negativ effekt på økonomien.
– Du frykter ikke at gjeldsberget i det kinesiske gråmarkedet kan gi en ny finanskrise?
– Det kan være tilfelle, men gjeld blir kun et problem når ting går dårlig. Ser man på den underliggende utviklingen i Kina, er det tosifret vekst blant selskapene som inngår i verdensindeksen MSCI, sier Næss.
– Har vi lært noe av finanskrisen?
– Vi er i hvert fall blitt påminnet om at det usannsynlige vil skje. Nesten ingen trodde at risikoen i verdensmarkedene var korrelert som den var før finanskrisen. Slike feil kan skje igjen, sier Nordea-toppen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.