Fredag i forrige uke skrev DN Gründer om IKT-Norges utspill om at store bedrifter må jobbe mer som gründere for å møte omstillingen Norge er midt oppi.

Samme dag gikk betatesten for Sparebank 1s splitter nye folkefinansieringstjeneste, Frunder, live. På et døgn ble det samlet inn nesten 13.000 kroner til den frivillige oppstarten «Lær kidsa koding».

Bankene er under angrep fra nye aktører innen finansteknologi, som ønsker å ta over tradisjonelle bankfunksjoner. Nylig skrev DN om mCash-gründer Daniel Döderlein, som solgte norgesdelen av mCash til Sparebank 1 i fjor høst. Da sa Döderlein at Sparebank 1-gruppen valgte å satse på teknologi som man ikke hadde laget selv, istedenfor å selv stå for innovasjonen.

- Fordi det ikke er en kultur i banken for det, sa Döderlein.    

Det har Sparebank 1 forsøkt å gjøre noe med. Frunder er utviklet av et løsrevet team av utviklere, på begrenset budsjett og med svært kort tidsramme – uten at forsinkende ledd i organisasjonen har hatt noe å si.

- Uansett om vi ønsker det eller ikke, så er det haugevis av nye aktører som ønsker å gjøre det vi gjør, på en litt annen måte. Vi har en historie som lokalbanker med tette relasjoner til kundene. Skal vi være det fremover, så må vi være mer enn bare en bank, forklarer direktør for strategi og innovasjon, Christoffer Hernæs.

Om kort tid lanseres tjenesten for allmennheten - og idrettslag, artister og vennegjenger kan bruke tjenesten til å samle inn penger til ulike formål. Bankens tanke er å gjøre tjenesten mer rettet mot lokalsamfunnet, idrettslag, vennegjenger og konkrete veldedige forhold.

Jobbet «lean»

DN har skrevet flere artikler om «lean startup»-metodikken.

Les også: Norske næringslivsledere sverger til «Lean»

- Boken «Lean startup» har ligget på nattbordet til alle som driver med digitalisering det siste året. Og så har det blitt liggende der, sier Hernæs, før utviklingsleder Jostein Emmerhoff skyter inn:

- Vi fikk en utfordring om å få en folkefinansieringstjeneste på lufta på et kvartal. Den eneste måten å få til dette var å jobbe på en radikalt annen måte. Vi måtte drive eksperimentdrevet utvikling, og på minst mulig tid og med minst mulige kostnader få verifisert om vi kunne lage noe som fungerer i markedet. Det er sånn oppstartsbedrifter er tvunget til å tenke. Som en stor organisasjon trenger vi ikke å tenke sånn, men vi bør tenke sånn, sier Emmerhoff.

Ekspert: Bankene i skvis

Denne uken var en av Europas mest anerkjente fintech-personligheter i Norge på oppstartsseminaret til det ferske finansnettverket Nordic Finance Innovation. Briten Chris Skinner står bak boken «Digital Bank», og lanserte tidligere denne uken et 100 millioner dollar stort investeringsfond for oppstartsbedrifter innen finansteknologi, i samarbeid med et venturekapitalfirma fra Singapore.

Forfatter og fintech-ekspert Chris Skinner.
Forfatter og fintech-ekspert Chris Skinner. (Foto: Mikaela Berg) Mer...
Skinner mener bankene er nødt til å gjøre som Sparebank 1.

- De må gjøre det de alltid har gjort, men samtidig må man også bryte opp, innovere og fornye seg for en hverdag med åpen kildekode på nett, sier Skinner, og fortsetter:

- Noen vil si at de ikke trenger å gjøre det, og kanskje kan man si at man kan klare seg i to-tre år til slik man har holdt på fordi det fremdeles er reguleringer som sperrer for nye aktører. Men det vil kun være der en liten stund til, sier Skinner.

Han mener det er få banker som virkelig fundamentalt har tilpasset måten å jobbe på etter den digitale transformasjonen.

- De fleste av bankene har bare lansert en ny bankmerkevare som kanskje etter hvert kan svelge den gamle banken, sier Skinner.

Les også: – Ikke for å dømme ideen din nord og ned, men...

- Uvant for noen

Teamet bak Frunder utviklet tjenestens «forside» på et par uker. Sparebank 1-navnet ble bevisst utelatt i tjenestens testfase. Med i prosjektet var folk fra både juridisk avdeling, utvikleravdelingen og it-organisasjonen.

- Vi valgte å ikke ha Sparebank 1-navnet med fra start fordi dette er en test i markedet, og vi er foreløpig helt i startgropa. Den frikoblingen var kanskje uvant for noen sier Emmerhoff.

Men etterhvert fikk man aksept for å prøve ting på en litt annen måte enn tidligere.

- Organisasjonen ser at vi konkurrerer med helt andre aktører nå enn tidligere, og er helt avhengig av å gjøre ting på denne måten for å henge med, sier Emmerhoff.

Banken vil ikke jobbe slikt med alle type prosjekter, men Hernæs mener den raske tiden det har gått fra prosjektstart til ferdig tjeneste viser at man kan jobbe mer på den måten.

- Det passer ikke for alt, men størstedelen av organisasjonen ser at tiden er moden for å jobbe på en ny måte med denne type initiativ. Det er ikke lenger et enkelt bilde om hvem som er konkurrentene våre - og både de norske og nordiske bankene møter aktører fra utsiden som utfordrer oss på en radikal ny måte. Da velger vi å tenke litt mindre som tradisjonelle banker, sier Hernæs.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.