Brofos led av lungekreft, og døde på Diakonhjemmet sykehus etter kort tids sykeleie, opplyser familiens advokat til NTB. Advokaten understreker at han ikke vil gi ytterligere kommentarer. Brofos var født på Berg i Oslo den 2. mai 1940.
Gjort formidabel karriere
Terje Brofoss, alias Hariton Pushwagner, har hatt en formidabel karriere fra han levde et alkoholisert liv, til han slo igjennom som kunstner sent på 2000-tallet.
I 2010 åpnet han også sitt eget galleri på Tjuvholmen i Oslo.
– Pushwagner har fått til noe veldig få andre samtidskunstnere i Norge har klart. Uttrykket hans er tilgjengelig for et bredere publikum enn dem som vanligvis er interessert i kunst, har tidligere leder av kunstavdelingen hos Blomqvist, Gunnar Krogh-Hansen, uttalt til DN.
«En av de største»
Daglig leder Rolf Stavnem i galleriet Fineart ble godt kjent med Brofos i løpet av et tett samarbeid de siste tiårene. Han beskriver Brofos som en av de største kunstnerne i Norge de siste årene.
– Det var veldig trist å få beskjed om. Det er en av de største kunstnerne vi har hatt de siste årene som har gått bort. Pushwagner har vært den mestselgende kunstneren i Norge de fire eller fem siste årene. Dette er veldig leit og våre tanker går til familie og pårørende, sier Stavnem.
Han trekker frem åpningsutstillingen til Fineart på Tjuvholmen og utstillinger i Bergen i fjor som nylige høydepunkter han opplevde med Brofos. Han beskriver flotte utstillinger med enorm interesse.
Stavnem beskriver Brofos som en person som alltid skapte liv rundt seg.
– Jeg vil først og fremst beskrive Pushwagner som en veldig dyktig kunstner, og en person det alltid var stor interesse rundt. Han skapte mye liv og røre, god stemning og var alltid villig til å by på seg selv, sier Stavnem.
Dokumentar-regissør: «Et utrolig liv»
Brofoss' vei fra rusmisbruker til anerkjent kunstner ble dokumentert i kinofilmen «Pushwagner» fra 2011.
Filmen solgte snaut 15.000 kinobilletter, og ble nominert til fire Amanda-priser, blant annet årets beste kinofilm.
Regissør Even Benestad beskriver Brofos' bortgang som forferdelig trist.
– Det er veldig sjokkerende. Han var en fyr man tenker på som litt udødelig. Han har levd såpass lenge og såpass hardt. Det er i det hele tatt veldig vemodig, kommenterer Benestad.
Han sier at han begynte å lage film om Brofos fordi han var fascinert av kunstneren Pushwagner. Det tok imidlertid ikke lang tid før han lot seg fascinere mest av mennesket bak kunstneraliaset, forteller han.
– Han hadde en fascinerende personlighet, og var en veldig dynamisk person. Han hadde hele spekteret: Han kunne være alt fra verdens mest sympatiske fyr til en av dens mest usympatiske. Det var hele skalaen. Men alt i alt var han en engasjert person med enorm kunnskap, sier Benestad.
At Brofos fikk oppleve en kommersiell oppsving for sitt kunstnervirke, er noe Benestad er veldig glad for.
– Det er en litt tommere verden nå. Jeg skulle gjerne sett at han produserte enda mer kunst enn det han gjorde. Det er flott at han fikk oppleve å bli ansett som en stor kunstner. For et utrolig liv, kommenterer Benestad.(Vilkår)
