Mandag 1. oktober går startsignalet for årets hummerfiske.
– Det er et ganske utrolig antall teiner som er blitt mistet i årenes løp, sier hummerforsker Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen utenfor Arendal.
– Basert på en undersøkelse av et tilfeldig utvalg fiskere etter fjorårets sesong, har vi beregnet at det bare i fjor gikk tapt 14.500 teiner, sier han.
Med teiner som normalt måler omtrent en meter i lengde, vil det altså si 14,5 kilometer om de legges etter hverandre. På ti år vil det si 145 kilometer eller omtrent avstanden fra Oslo til Norefjell eller Oslo til Strömstad.
Hobbyfiskerne, som har lov til å fiske med ti teiner, mistet i fjor i gjennomsnitt 0,7. Yrkesfiskerne er flinkere til å passe på redskapene og ligger på omtrent det halve.
Betydelig spøkelsesfiske
Utfordringen er at over 80 prosent av hummerfiskerne bruker en variant av de såkalte skotteteinene. Dette er teiner i stål og plast importert i enorme mengder fra Kina som ikke brytes ned på mange år etter at de er mistet. Og det vil si at de fortsetter å fiske.
– Basert på hva dykkerne finner i disse spøkelsesteinene, står det i gjennomsnitt en hummer i hver tiende skotteteine samt 20 krabber og to fisk, sier Kleiven.
De siste par årene har dykkerklubber langs kysten fått utbetalt 400 kroner av blant andre Sparebankstiftelsen for hver skotteteine de har funnet og fjernet.
– Så langt er det registrert omtrent 4500 funn. Dykkerne har gjort en enorm innsats her, men 4500 funn på to og et halvt år er altså ikke mer enn snaut en tredjedel av antall teiner som blir mistet i løpet av en kort hummersesong, sier han.
Nå skal nye regler fra mandag 1. oktober sette en stopper for «spøkelsesfiske». Alle teiner som går over båtripen mandag i det som for mange langs kysten er høstens store eventyr, må være utstyrt med bomullstråd. Denne skal gå i oppløsning etter relativt kort tid slik at hummer og andre arter som er fanget kommer seg ut igjen dersom utstyret går tapt. Trolig vil det senere komme tilsvarende krav til utstyr for fiske etter krabbe og leppefisk og med såkalte ruser.
Første fullskalaprosjekt
Hummerforskernes og forvaltningens store utfordring er at ingen egentlig vet hvor mye hummer som blir fisket årlig av hobby- og yrkesfiskere. Det skyldes blant annet at kun en brøkdel av yrkesfiskernes fangst selges gjennom fiskesalgslagene. Det er nemlig lange tradisjoner for at fiskerne selger hummeren slik vårherre skapte den, altså svart.
– Siden det nå er blitt obligatorisk å melde seg på hummerfisket, skal vi i år gjennomføre det som blir den første fullskala undersøkelsen. Vi rekrutterer nå 600 fiskere fordelt på 150 hobbyfiskere og 50 yrkesfiskere fra henholdsvis Skagerak, Vestlandet og regionen nord for Stad. Disse dataene vil legge grunnlag for at vi snart vil kunne anslå hvor mye hummer som blir fisket lovlig i Norge, sier han.
– Det blir utrolig spennende, for dette har aldri blitt gjort før, sier han.
Hummeren var i en årrekke vurdert som nær truet og rødlistet, men ble tatt ut av listen i 2015 og vurderes nå som livskraftig.
– Noe av det mest positive som skjer, er at vi får stadig flere bevaringsområder for hummer langs kysten. Vi er straks oppe i 25 områder og antallet øker med to-tre hvert år, sier Ring Kleiven.
I disse områdene er hummeren totalfredet og det er forbudt å fiske med teiner eller garn.
– Vi opplever at det er en veldig robust måte å ta vare på hummerbestanden på lokalt. Det viser blant annet en masteroppgave som slo fast at produksjonen av egg og larver i disse reservatene er opptil seks ganger høyere enn i områder der det fiskes hummer. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
