Bestanden er redusert fra et rekordhøyt nivå i 2006, men er stadig sunn, og dagens fiskeri er bærekraftig. Slik oppsummerer Det internasjonale råd for havforskning (ICES) rekebestandens tilstand i Skagerrak og Nordsjøen i 2013.

Det er selvfølgelig bekymringsfullt når en bestand minker over flere år, men heldigvis har denne trenden stoppet. Nye data fra Havforskningsinstituttets seneste reketokt tyder på stor tilgang av småreker. Disse rekene går inn i den fiskbare bestanden allerede til høsten.

Reka produserer en ny årgang yngel hvert år, men det varierer hvor mange som overlever. Perioder med dårlig rekruttering er normalt. Siden reka i Skagerrak og Nordsjøen bare lever i tre til fem år, vil dårlig rekruttering raskt påvirke bestandsutviklingen. Rådgivningen tar hensyn til slike svingninger, og derfor har de anbefalte kvotene gradvis blitt redusert mens bestanden minket. Siden 2011 har rekekvotene (Norge og EU) vært høyere enn forskernes anbefalinger. Men siden Norge ikke har fisket hele sin kvote, har de totale fangstene endt omtrent på det anbefalte nivået.

ICES har påpekt at det foregår et uheldig utkast av småreker. Utkastet, som har økt fra fire prosent i 2008 til 12 prosent i 2012, deles i to typer:

1) Småreker mindre enn det lovlige minstemålet på seks centimeter, som fiskerne ikke får levert fordi de ikke kan selges.

2) Småreker større enn minstemålet, som fiskerne kunne ha levert, men som gir en svært dårlig pris sammenlignet med store kokte reker.

Utkast av type to foregår hovedsakelig i Sverige fordi den lave svenske rekekvoten er begrensende for det svenske fisket. Både danskene og svenskene sender observatører ut med reketrålere for å beregne utkastet. Vi har ingen pålitelige norske data, og kan ikke utelukke at det også foregår utkast i Norge. Det norske utkastet beregnes med danske data.

Utkast er dårlig ressursutnyttelse, og særlig er utkast av type to svært uheldig. Utkastet inngår imidlertid i bestandsberegningene og er ikke vurdert som en trusel mot bestandsutviklingen. Dessverre er bifangst av småreke vanskelig å unngå med dagens fiskeredskaper. Alle de tre skandinaviske landene arbeider nå hardt med å utvikle bedre seleksjonsinnretninger i trålredskapene. Målet er å redusere fangsten – og dermed utkastet – av småreker.

Bifangst av fisk som landes og omsettes på vanlig måte blir registrert i statistikken og avregnet mot norske kvoter av for eksempel torsk og sei. Norge fisker normalt ikke hele kvoten av disse artene. Reketrålere får sannsynligvis lite bifangst av det WWF refererer til som «truet kysttorsk», trolig bare når de opererer i indre fjordområder. Det store rekefisket foregår i åpent hav hvor den fangede torsken for det meste er Nordsjøtorsk.

I 2013 ble det påbudt med sorteringsrist i trål for å redusere uønsket bifangst i Skagerrak. Påbudet gjelder utenfor fire nautiske mil. Et mulig tiltak for å redusere bifangsten ytterligere er bruk av tilsvarende rist innenfor fire nautiske mil.

Pigghå og storskate står på den offisielle norske rødlisten. Vi mangler data på bifangst av slike ikke-kommersielle arter i rekefisket, men data fra Havforskningsinstituttets reketokt i Skagerrak og Nordsjøen indikerer at bifangsten av disse artene i reketrål trolig er begrenset. Stoppen i det direkte fisket etter pigghå er uansett det viktigste tiltaket for å gjenoppbygge denne bestanden. Storskate har aldri vært vanlig i instituttets tokt på rekefeltene i Skagerrak-Nordsjøen.

Andre bruskfisk (havmus, hai, skater) fanges også av reketrål, men artene som finnes på rekefeltene er tallrike og har store utbredelsesområder og kan ikke regnes for spesielt truet av rekefisket.

Skolest er også nevnt av WWF som truet eller sårbar. Denne arten lever hovedsakelig dypere enn der reketrålerne fisker. Noe bifangst i rekefisket har forekommet, men det har ikke vært vesentlig sammenlignet med danskenes målrettet skolestfiske, som forøvrig ble stoppet i 2006.

Vurdert etter internasjonale retningslinjer og de samme vitenskapelige metoder som andre fiskerier – for eksempel torsk i Barentshavet – er tilstanden til rekebestanden i Nordsjøen og Skagerrak akseptabelt god. Høstingsintensiteten er bærekraftig. Fisket har noen utfordringer når det gjelder bifangst av småreke og ikke-kommersielle fiskearter. Hovedbudskapet må likevel være at rekefisket ikke representerer en trusel overfor rekebestanden eller aktuelle bifangstarter.

Odd Aksel Bergstad, Guldborg Søvik og Carsten Hvingel, forskere på Havforskningsinstituttet(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.