– Jeg håper på godt vær og godt fiske, så jeg rekker hjem for å amme.
Høygravide Siv-Hege Rokkan Iversen (25) skal ifølge terminen føde sitt andre barn i disse dager. Planen er å dra på lofotfiske til vinteren, men rett før jul vet hun fortsatt ikke om fisket og inntekten hennes blir halvert neste år.
– Hvis de halverer torskekvoten, må jeg finne meg noe annet å gjøre. Men jeg håper det ikke skjer, sier Iversen.
Det er så vidt hun får kjeledressen over magen. På kaia i hjembygda Ballstad midt i Lofoten ligger sjarken hennes «Rokkan» klar til vinterfiske, fortøyd ved siden av farens større fiskebåt. Hun fisket to år på tråler og er utdannet styrmann. Sjarken kjøpte hun for å kunne fiske hjemmefra samtidig som hun er småbarnsmor.
Spydde i farens stol
Hun vokste opp på havet og på fiskebåten, syv år gammel tok hun fri fra skolen, sløyde og spydde i farens skipperstol. Som mange andre døtre og sønner av kystens fiskere har hun kjøpt egen båt og fisker i såkalt åpen gruppe, der 3000 fiskere deler på seks prosent av landets torskekvote.
Hun har ikke råd til å kjøpe sin egen torskekvote, det ville koste henne mellom fire og fem millioner kroner. Neste år kan inntekten hennes bli nær halvert, siden fiskerne i åpen gruppe får redusert felleskvoten alle fisker av.
– Det går ikke an å leve av det. Jeg har ikke råd til å kjøpe meg kvote. Det er fryktelig dyrt. Jeg må ha en ekstra jobb ved siden av fiske når jeg er uten kvote, sier Iversen.
Stadig flere ønsker å etablere seg som fiskere ved å starte å fiske i åpen gruppe, og dermed må fisken deles på flere enn før. Fiskeridirektoratet har foreslått å halvere fisket i åpen gruppe, og regjeringen tar endelig avgjørelse før Julaften.
Firedobling av prisen på kvoter
– Det beste er en vinterdag du får fisk, alt er bare lykke og djevelsk artig. Det er virkelig håpet, å ha nok kvote og fisk til å kunne ha lønnsom drift. Det er mye jobb, men det er verdt det.
Fisker Tobias Reinholdtsen (20) sitter i rorhuset i fiskebåten Solbu, ved kai i fiskeværet Stø ytterst i Vesterålen. Båten er til salgs for noen millioner kroner, mens de tre fiskekvotene som trengs for å drive båten hele året koster 10 millioner per stykk.
– Jeg har ikke råd til å kjøpe kvote, og ingen folk rundt meg har det heller. 10 millioner er mye penger, sier Reinholdtsen.
Prisen på torskekvoter for kystbåter er firedoblet på de fire siste årene, og de høye prisene stenger ute mange unge fiskere som forsøker å etablere seg. I år er det like mange fiskere som er 70 år og eldre, som det er fiskere under 30 år.
17 prosent av landets 11.000 fiskere er under 30 år og samme andel er minst 70 år. For 30 år siden var det dobbelt så mange fiskere under 30 som over 70 år.
– Kvoteprisene er latterlig høye, sier Reinholdtsen.
Tatoverte inn fiskefelt
Han har, som mange unge fiskere, kjøpt seg egen fiskebåt og fisker i såkalt åpen gruppe, der 3000 fiskere deler en felles pott på seks prosent av den norske torskekvoten. For Reinholdtsen rekker det til en ukes fiske i året.
– Det er et paff og et blaff og så er det fisket over. Det er ikke nok å leve av, da må du drive med noe annet i tillegg for å få det til å gå rundt.
På den kraftige underarmen har han tatovert inn fiskefeltene utenfor Vesterålen der han fisket i vinter. Skal han fiske mer må han kjøpe egen kvote, men det har han ikke nok penger til når banken krever 40 prosent egenandel.
– Det er trist, det ødelegger mye for ungdommen og rekrutteringen, sier Reinholdtsen.
Færre lokale fiskere
På nabobrygga til Iversens båt ligger fiskebruket Nic. Haug. Bare én sjark leverer i dag, og fangsten er liten. Tre karer i sløyehallen kapper av fiskehoder.
– Fiskekvotene blir dyrere og dyrere. Nå koster kvotene langt mer enn fiskebåten. Det er for dyrt for ungdom å få kvote og komme seg inn i fiske. Det blir færre fiskere, og fiskerne som har kvote blir eldre og eldre, sier Stig Arctander og hiver torsk i karene så blodvannet spruter.
For snart 30 år siden ble fisket etter torsk i Norge regulert med kvoter for å beskytte torskebestanden mot overfiske. Staten delte ut en gratis fiskekvote til hver fisker. Jo større båt, desto større kvote.
For å øke fortjenesten per fisker innførte myndighetene i 2004 en ordning der fiskerne kunne samle flere kvoter på en båt. Det ble kalt strukturering, og har ført til en kontinuerlig priskarusell på fiskekvoter.
– Det blir bare de store med kapital som har råd til å kjøpe kvoter. Det blir færre fiskere, og færre båter som leverer fisk lokalt, sier Arctander.
Iversen håper å kunne levere fisk lokalt til Arctander og de andre i sløyegjengen under vinterfisket. For blir det godt vær og skreien kommer inn Vestfjorden og går nært Ballstad, da drar hun på havet.
– Vi får det vel til på et vis, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
