Sur høstvind pisker inn over Sunnnmørskysten. På kaia i Fosnavåg møter gründerne bak fiskehandelsselskapet Polar Seafrozen den lokale fiskebåtrederen Kristin Remøy.
– Det har blåst skikkelig på sjøen i natt, opptil orkan i kastene. En av båtene våre satte nota i propellen og er på vei inn til land, sier Remøy.
Sammen med broren Olav Remøy kjøpte hun våren 2016 den store hvitfisk- og reketråleren «Hopen» fra offshorerederen Åge Remøy. Sistnevnte kjempet på dette tidspunktet for å holde sitt eget offshorerederi, Rem Offshore, flytende etter den kraftige nedturen i oljeservicemarkedet og beskrev salget som et bidrag til «krigskassen». Noen måneder senere endte det med at Rem Offshore ble slukt av konkurrenten Solstad Shipping og Kjell Inge Røkke.
Fisker seg ut av oljekrisen
Det har virkelig stormet rundt de mange offshorerederiene som holder til i Fosnavåg de siste årene. Men samtidig som offshorerederne er blitt rammet av oljesmellen, har hav- og kystfisket hatt bedre år enn på lenge. Blant årets gaseller i Møre og Romsdal er mange selskaper tilknyttet fiskenæringen.
Bjørn Otterlei hadde rundt 25 års erfaring fra fiskebransjen da han sammen med Anders Vågsholm og noen lokale investorer fra Fosnavåg startet opp Polar Seafrozen i 2012. Selskapet selger hvitfisk og skalldyr til en rekke land i Asia og Europa. På fem år har omsetningen vokst fra null til drøyt 345 millioner kroner. De siste to årene har salget av fisk og skalldyr økt med rundt 100 millioner kroner i året.
– Vi selger til mange ulike land, men mye av veksten kommer fra salg til land i Asia, og Kina har vært spesielt viktig, sier Otterlei.
Han understreker at selskapet satser på å utvikle sine salgskanaler globalt.
Boikott skapte usikkerhet
Når DN møter ham i Fosnavåg, har han nettopp kommet tilbake fra en sjømat- og fiskerikonferanse i kystbyen Qingdao øst i Kina.
– Det er stor etterspørsel etter fiskeprodukter i Asia, og vi hadde møter med mange potensielle kunder, forteller salgssjef Anders Vågsholm.
Kina har de siste årene ført en handelsboikott mot Norge som en protest mot tildelingen av Nobels fredspris til menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010. Det er først i år at det har vært en normalisering i det diplomatiske forholdet mellom Norge og Kina. Importrestriksjonene rammet særlig salget av fersk laks, blant annet fordi krav til strengere veterinærkontroller bidro til at importprosessen kunne ta lang tid, noe som gikk utover fiskens kvalitet. Polar Seaforzen spesialiserer seg på salg av hvitfisk, og siden denne som regel er frossen, ble selskapet langt mindre berørt av restriksjonene.
– Det skapte usikkerhet da Kina varslet handelsboikott, og de første årene trappet vi ned satsingen mot dette markedet en del for å unngå problemer. Men i praksis så vi at vi hadde få problemer med å få solgt fisk til Kina, så veksten tok seg raskt opp igjen, sier Otterlei.
Vant med Wang
Han påpeker at lokal markedsforståelse og språkkunnskaper har vært avgjørende for selskapets suksess i Kina, og Asia generelt.
– Vi forsto raskt at det å arbeide i Kina kan være ekstremt vanskelig dersom man ikke kjenner språket og kulturen. I de første årene kunne vi kun selge til store selskaper der de ansatte snakket godt engelsk, sier Otterlei.
Selskapet innledet derfor et samarbeid med den kinesiske forretningskvinnen Chun Ling Wang som drev med salg av fisk og skalldyr fra sin base i Danmark. Samarbeidet viste seg å være svært lønnsomt, og det tok ikke lang tid før de to virksomhetene ble slått sammen og Wang kom inn som aksjonær i Polar Seafrozen. Hun eier i dag 20 prosent av selskapet.
– Wang har vært svært viktig for utviklingen i selskapet. I tillegg til at hun hadde mye kunnskap om Asia, tok hun også med seg sin kompetanse knyttet til skalldyr inn i selskapet. Dette er et produkt vi ikke hadde hatt så mye fokus på tidligere, men som nå er en viktig del av virksomheten og et marked som vokser mye, sier Otterlei.
Satser lokalt
Den maritime klyngen står sterkt i Fosnavåg. Da Kristin og Olav Remøy for noen år siden ønsket å bygge en ny brønnbåt, var det bare å gå over gaten og få Havyard til å designe båten. Når de to rederne kjøpte tråleren «Hopen» og døpte den om til «Remøy», fikk de raskt til et samarbeid med Polar Seaforzen om salget av fangsten.
– Vi har et klart ønske om å samarbeide med lokale bedrifter. Det er en viktig del av folkesjelen her ute å bidra til å bygge hverandre opp, sier Remøy.
– Men dere selger jo ikke fisk til oss uten at dere får riktig pris, skyter Otterlei inn.
– Nei, det er klart. Vi får samarbeide når vi kan, og være konkurrenter når vi må, sier Remøy.
Frykter mangel på fisk
Otterlei forteller at Polar Seafrozen i 2017 har fokusert på å konsolidere veksten litt og sørge for bedre lønnsomhet. Selskapet har likevel ansatt to nye medarbeider.
Den største utfordringen for selskapet er ifølge Otterlei tilgangen på fisk.
– Det har vært en stor konsolidering på leverandørsiden, og fiskekvotene havner på stadig færre hender. Dette fører til at det er stadig færre frie båter som ikke er tilknyttet et bestemt selskap, sier Otterlei.
Mangelen på frie volum gjør at markedet fungerer dårligere og at tilgangen på fisk blir uforutsigbar.
– Dette er et stort problem for næringen som er avhengig av et velfungerende råvaremarked, sier Bjørn Otterlei. (Vilkår)
