Regjeringen legger i juni frem stortingsmelding om nytt system for fiskekvoter. Stortinget behandler før jul saken som fordeler Norges enorme fiskeressurser. Rettigheter verd flere hundre milliarder kroner er i spill.

Nå ber fiskerikonsernet Nergård regjeringen endre reglene slik at fiskeindustrien klarer å tjene penger. Nergård er Norges nest største fiskerikonsern med en omsetning på 2,47 milliarder kroner i fjor, 200 millioner mindre enn året før.

– I år er det null og niks bidrag fra fiskeindustrien. Filetering og saltfisk har svært små marginer. Fersk fisk er også tøft. Der går vi i beste fall i null i år. Konsernet går bra, det er hvitfiskindustrien som henger etter, sier konsernsjef Tommy Torvanger i Nergård.

Tjener ikke penger på torsk

Konsernet tjener gode penger på fem torsketrålere og fiskebruk som selger tørrfisk, sild og makrell. De tjener ingenting på sine tradisjonelle nordnorske fiskebruk som selger torsk, hyse og sei – såkalt hvitfisk. Torvanger mener endring av dagens regler kan øke lønnsomheten.

– Bearbeidingsplikten spesielt, men pliktsystemet i sin helhet, er belastende for industrien, sier Torvanger.

Det såkalte pliktsystemet ga fiskeindustrien rett til å eie trålere som skulle levere fisk til landanlegg for å sikre arbeid og spredt bosetting langs kysten. Nergårds trålere må tilby fisken til fiskebruk, som er pliktig å bearbeide fisken de kjøper på det stedet de mottar fisken. Torvanger mener de detaljerte reglene fungerer mot sin hensikt.

– Vi må få lov å bruke fisken fritt innad i konsernet. Da vil verdiskapingen bli mye større. Med en slik endring i pliktsystemet kan vi drive lønnsomt også innen hvitfisk, sier Torvanger.

Regler gir mindre fersk fisk

Han mener pliktsystemet fører til at trålerne legger om driften fra fersk til fryst fisk, og dermed leverer mindre fersk fisk til industrien. Fiskebrukene trenger fersk fisk for å levere produkter med høy kvalitet.

Trålere som er pliktig å tilby fisk til alle fiskebruk i Troms og Finnmark, fryser fisken om bord fordi båtene ikke kan levere fisken fersk over et så stort område, sier Torvanger.

– Vi har noen fiskekvoter med plikt å tilby fangst til alle kjøpere i Troms og Finnmark. Skipperen aner ikke om han skal levere i Kirkenes eller Harstad. Da legger rederiet om til å fryse fisk, for da blir ikke kvaliteten forringet, sier Torvanger.

– Det blir levert mindre fersk til industrien på land på grunn av disse rigide reglene. I stedet bør trålerne ha en forpliktelse til å levere til konsernet, og så kan bedriften selv bestemme hva som er beste måte å anvende fisken på, sier han.

Kan tidoble verdien av torskekvoter

Nergård har fem trålere med til sammen 13 torskekvoter. En trålkvote med leveringsplikt ble tidligere verdsatt til 50 millioner kroner, mens kvoter uten heftelser kan selges for 250 millioner per stykk. Nergårds 13 trålkvoter er i regnskapet verdsatt til 350 millioner kroner, mens de trolig er verd rundt tre milliarder kroner om politikerne fjerner heftelsene.

– Det er alvorlig store summer. Kvotene har en betydelig verdi. Vi ønsker å kjøpe flere kvoter og har kapital til det. Og hvis vi skulle kjørt emisjon for å kjøpe kvoter, er det ikke noe problem å få tak i kapital. Men det er ingen kvoter til salgs, sier Torvanger.

Skiftende regjeringer har stadig forsøkt å endre pliktsystemet for å sikre lønnsomme arbeidsplasser i fiskeindustrien på land. Tidligere fiskeriminister Per Sandberg trakk sitt forslag om å fjerne deler av pliktsystemet. Flertallet av partiene i Stortinget varslet at de ville gå mot av hensyn til utsatte lokalsamfunn som sto i fare for å miste livsgrunnlaget sitt.

– Vi har ventet i årevis på endringer. Det setter investeringer på hold. Beslutningen om nytt kvotesystem er særdeles viktig for oss, sier Torvanger og håper at dagens regjering, som har flertall i Stortinget, nå legger frem endringer som kan bli gjennomført.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.