Lørdag 11. august publiserte Dagens Næringsliv en kronikk fra ledelsen i Havforskningsinstituttet med en klar anbefaling i tittelen: «Lofoten bør ikke åpnes for oljeaktivitet».

Da den samme kronikken ble publisert på Havforskningsinstituttets hjemmeside, var den imidlertid i en kort periode utstyrt med en hale som tilsynelatende står i motstrid til resten av budskapet:

«Dette kan vi ikke si. Vi sier at det er de tidlige livsstadiene som er spesielt sårbare for oljesøl. Og et betydelig utslipp kan ramme nær hele årsproduksjonen av lokalt tilpassede arter. Men vi har ikke belegg for å si at den voksne del av bestanden rammes annet enn gjennom sviktende rekruttering og kan dermed heller ikke påstå at bestanden står i fare for å bli utradert».

«Politisk kampanje»

Selv om disse setningene ble fjernet fra nettsiden etter kort tid, sørget oljeforkjemperne for å sikre seg bildebevis. Leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass mener nemlig den siste setningen i halen står stikk i strid med budskapet i den publiserte kronikken.

– Havforskningsinstituttet har skrevet en kronikk i DN. Det er vanskelig å lese den uten å konkludere med at Havforskningsinstituttet mener det er en fare for bestanden av lofottorsk. Men så sier Havforskningsinstituttet i halen at «dette kan vi ikke si». Det er en veldig tydelig konklusjon, sier Schjøtt-Pedersen.

Åpningen av farvannene ved Lofoten for oljeaktivitet har vært en merkesak for norsk oljeindustri i en årrekke. At den statlige forskningsinstitusjonen har tatt så klart stilling imot, faller Schjøtt-Pedersen tungt for brystet. Han mener Havforskningsinstituttet har gjort saken enda verre ved å publisere en Lofot-film med klart budskap i sosiale medier.

– Her går en langt i retning av å drive politisk kampanje, sier Schjøtt-Pedersen.

Står for budskapet

Programleder Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet var en av forfatterne av kronikken. Han oppgir at den omdiskuterte halen er hans egen tekst. Han bestrider at den betyr det Schjøtt-Pedersen og oljeforkjemperne mener den betyr. I stedet er det snakk om en intern redigeringskommentar myntet på Havforskningsinstituttets kommunikasjonsavdeling, som hadde spisset en formulering i kronikken for sterkt i et tidligere utkast.

Teksten som kom på trykk i DN var korrigert i henhold til Vikebøs redigeringskommentar, og han står fullt og helt for innholdet. Slik forklarer han forskjellen mellom utkastet og den endelige versjonen:

– Opprinnelig sto det «Disse bestandene lever i begrensede områder, og står i fare for å bli utradert ved et eventuelt oljeuhell». Den korrigerte setningen ble «Disse bestandene lever i begrensede områder, og hele årskull står i fare for å bli utradert ved et eventuelt oljeuhell». Det høres kanskje likt ut, men kunnskapen vår tilsier at det er de tidligere stadiene som er sårbar for oljesøl – altså fiskeegg, larver og yngel, ikke voksen fisk. Derfor er det årskullet av nye individer som kan utraderes, skriver Vikebø i en epost.

Krangler videre

Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass synes ikke Vikebøs forklaring stiller saken i et annet lys. Han mener Havforskningsinstituttet har underslått et helt essensielt forbehold fra den publiserte kronikken – nemlig at det ikke er fare for bestanden av lofottorsk. Han irriterer seg også over at ikke Havforskningsinstituttet refererer mer til det store Symbioses-programmet utført av Akvaplan Niva, som oljenæringen bidro til å finansiere, og Havforskningsinstituttet selv var involvert i.

– Dette programmet la til grunn et utslipp på verst tenkelig sted, til verst tenkelig tid, av verst tenkelig størrelse – og tidoblet effekten. Sannsynligheten skal være 1:1.000.000. Hvis en da la til grunn at alle larver og egg i kontakt med olje døde, ville effekten være på 12 prosent av bestanden, sier Schjøtt-Pedersen.

Nå registrerer han at Havforskningsinstituttet har begynt å snakke om andre arter som er mer sårbare enn skreien, selv om det er skreien nesten all diskusjonen og forskningen har dreid seg om, og som er det desidert viktigste fiskeslaget med tanke på økonomi og kultur i Lofoten.

Vikebø gir seg ikke.

– Resultatene fra Symbioses-modellen er publisert og en del av kunnskapsgrunnlaget for vår rådgivning. Men det er ikke slik at modellfisken skrei er representativ for all annen fisk og at disse resultatene trumfer all annen kunnskap, skriver han.

Videofilmen forsvarer han også.

– Nye kommunikasjonsplattformer, teknologi og måter å kommunisere på gjør at også forskningsmiljøene tenker nytt. Video er en helt naturlig måte å supplere tekst og bilder på i 2018, skriver Vikebø.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Når huset ditt brenner ned, så får du ikke et nytt hus, men du får akkurat til trikkebilletten til nærmeste hotell
NHH-professoren forklarer hvorfor Oljefondet ikke bør selge energiaksjer og hvorfor det kan være mye bedre å selge statens aksjeposter i Equinor.
01:44 Min
Publisert: