– Vi ønsker ikke å angripe miljømyndighetene. Men vi mener de ikke har gjort jobben sin når de ikke har fått på plass en standardisert løsning for denne bransjen.
Ifølge administrerende direktør i interesseorganisasjonen Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, har næringen i flere år tatt opp problemstillingen med miljømyndighetene. Både med politikerne som til enhver tid styrer, og med forvaltningen.
Men måten man beregner og måler forurensningsutslipp fra settefiskanlegg er foreløpig ikke standardisert.
Det finnes i dag rundt 230 settefiskanlegg i Norge som produserer smolt til oppdrettsnæringen. Smålaksen blir fraktet i båt ut til oppdrettsmerdene, hvor den vokser til slakteklar størrelse. Anleggene ligger på land, med tilførsel av ferskvann, og er ikke underlagt det samme regelverket som den sjøbaserte oppdrettsnæringen.
– Bransjen mangler en enhetlig styring, sier Ystmark.
– Det står på miljømyndighetene å kvittere det ut, sier sjømatdirektøren.
– Pådriver
Trude H. Nordli er fagsjef for miljø og helse i Sjømat Norge. Hun anslår at det er 10 år siden de første gang etterlyste tydelige retningslinjer. Etterlysningen ble sist gjentatt på et møte med Miljødirektoratet i 2019.
– Næringen har selv vært en pådriver for å få på plass et regelverk, sier Nordli.
– Hvorfor ingenting har skjedd, vet jeg ikke.
– Hva er det som bør standardiseres?
– Hvordan utslippene skal måles, hvor i produksjonen man skal måle, når skal du måle. Det må være en ensartet måte å måle på, enten du driver et settefiskanlegg i Finnmark eller Agder, sier Nordli.
– Litt grumsete
En kartlegging DN har gjort viser at hvert tredje settefiskanlegg i Norge ikke har vært kontrollert av miljømyndighetene de siste 20 årene. Og når kontrollørene først har gjennomført tilsyn, finner de avvik ni av ti ganger. Settefiskanleggene er helt avhengige av ferskvann for å produsere laksefisk og ligger ofte innerst i fjorder og tett på naturperler. Flere anlegg er eldre og har ikke krav om å rense avløpsvannet. Der spyles en blanding av fiskeskitt, fiskefor og slam rett ut.
– Flere i næringen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Utslippene kommer fra de små anleggene. Store anlegg har renseanlegg, sier Ystmark.
– Noen steder er vannet som kommer ut renere enn vannet som kommer inn i anlegget. Satt på spissen kan vi si at man noen steder kan drikke vannet når det kommer ut, sier Nordli.
– Ved hvilke anlegg er det slik?
– De anleggene som har den mest moderne renseteknologien, sier Nordli.
Bildene DN har tatt av avløp fra settefiskanlegg, og villfisk som spiser på avløpet, ser verre ut enn det er, mener fagsjefen:
– Bildene viser klassisk punktutslipp. Jeg reagerer ikke så mye på det, men for en menigmann ser det nok ille ut. Det er litt grumsete i vannet, sier Nordli.
– Fokuset bør heller være på resipienten, hvor mye den kan tåle. Og de fleste anleggene har veldig gode resipienter, sier Nordli.
«Resipient» betyr vannområdet som tar imot utslipp, altså en fjord, hav, bekk, elv eller innsjø.
Risikorapporter
Fredag ble det kjent at Statsforvalteren i Vestland har gjort beregninger som viser at Hardangerfjorden er i ferd med å nå smertegrensen for hvor mye utslipp den kan tåle fra oppdrettsbransjen.
Funnene står i kontrast til det Sjømat Norge ifølge Nordli får opplyst fra forskningsfeltet:
– Havforskningsinstituttet har sagt at det ikke er noe problem å doble produksjonen. Det viser deres risikorapporter. Det er gjort målinger gjennom ti år og uttalelsene er kunnskapsbaserte, sier Nordli.
Ystmark sier det er viktig å huske på at også oppdrettsnæringen selv er tjent med at fjordene er i god stand og tåler belastningen.
– En oppdretter vil velge bort de stedene som er så dårlige at man ikke kan utvide eller øke produksjonen. De er jo også selv tjent med å ha gode lokaliteter, sier Ystmark.
– Ikke unormalt
At miljømyndighetene finner avvik ni av ti ganger når de kontrollerer settefiskanlegg, er ikke så overraskende, ifølge Sjømat Norge:
– Det er ikke unormalt at du ved kontroll avdekket avvik. Avvikene skal lukkes slik at man får en forbedring av virksomheten. Vi ønsker selvfølgelig færrest mulig avvik, men det er stor variasjon på avvik. Vi vet ikke nok om hvor store eller små avvikene er, sier Ystmark.
– Vi er opptatt av at regelverket skal følges. Og så er det vår oppfatning at dette regelverket nå må standardiseres, sier han.
Han forteller at de som næring forsøker å skape et marked for slam fra anleggene. Noe slam blir i dag brukt til å lage biogass, men Sjømat Norge mener det også kan brukes i produksjon av fôr og gjødsel. Også her må myndighetene på banen, mener Ystmark:
– Skal slam bli en ressurs for fôrproduksjon og gjødselproduksjon så trengs det endringer i EU-regelverket. Vi har spilt det inn til norske myndigheter og er avhengige av at de løfter dette.
Skal møte næringen
– Standardiserte krav er ønskelig så langt det er mulig. Men settefiskanleggene varierer mye både i størrelse og i valg av teknologi, og det er for dårlig kunnskap om hvordan teknologien fungerer. Det gjør det er utfordrende å lage felles standardiserte krav for hele bransjen. Vi ser frem til møte med næringen neste uke, og forventer at innspillene til forbedring i både regelverk og forvaltning blir presentert der, skriver statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet i en epost til DN.
– Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Vestland jobber med å få en oversikt over hvor store utslippsreduksjoner anleggene kan oppnå ved bruk av ny teknologi, men her må også bransjen selv bidra. Miljødirektoratet planlegger også en landsomfattende tilsynsaksjon for settefiskanlegg. Den vil gi nyttig kunnskap om effektiviteten av ulike typer teknologi, skriver Bjørnstad.
Og videre:
– Det er virksomhetene selv som har ansvar for å følge kravene de får fra myndighetene og all forurensning er i utgangspunktet forbudt etter forurensningsloven, med mindre det er gjort lovlig gjennom forskrift eller tillatelse. At bransjen ønsker et tydelig og oppdatert regelverk, med mer standardisering er prisverdig, men det fritar altså ikke næringen fra å følge de lovene og tillatelsene som til enhver tid gjelder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.