– Mange piler peker nedover.
Seniorrådgiver og biolog Tom N. Pedersen hos Statsforvalteren i Vestland har brukt sommerferien på å studere nye overvåkningsdata fra Norges største oppdrettsfylke.
– Jeg hadde aldri trodd vi skulle finne det vi ser nå, sier Pedersen.
– Det er første gang i Norge at et så stort fjordområde som helhet blir påvirket.
Han er forberedt på at nyheten vil være brutal for mange. Han er også forberedt på at noen vil stille spørsmål ved funnene. Han har gått over målingene igjen og igjen. Men dataene viser ifølge Pedersen det samme hver gang: Smertegrensen for hvor mye nitrogenutslipp Hardangerfjorden kan tåle, er snart nådd.
Ett trykk på seiens buk, og fiskefôr fra laksenæringen tyter ut
Fortsetter oppdrettsnæringen å slippe ut så mye næringssalter som den gjør i dag, risikerer vi at oksygenet vil forsvinne fra de dypeste delene av fjorden. Oksygennivået har allerede kommet ned mot grenseverdiene for vannkvalitet. Det eneste som vil hindre at vi kommer dit, er å begrense utslippene, ifølge Pedersen. I dag er det fiskeoppdrett som er den klart største kilden til utslipp av næringssalter.
– «Hvor mye tåler Hardangerfjorden?». Det har vært det store spørsmålet helt siden vi begynte med oppdrett for 30 år siden, sier Pedersen,
– Men nå er vi der, vi må ta en fot i bakken og vurdere hvor mye mer akvakultur vi kan tillate.
Helt nytt bilde
Overvåkningsdataene strekker seg over en periode på ni år og er hentet fra målestasjoner i det som av Fiskeridirektoratet er definert som «produksjonsområde 3», det vil si fra Karmøy til Sotra i Vestland, hvor både kystområder og fjorder er inkludert.
Ser man hele området under ett, er målingene gode. Men da Pedersen begynte å se på dataene som kun gjelder for Hardangerfjorden, ble bildet et helt annet:
– Hver enkelt måling viser at tilstanden i fjorden er bra. Men trenden over tid viser noe helt annet, den viser hvor vi er på vei med de utslippene vi allerede har i dag, sier Pedersen.
Rundt halvparten av de drøyt 120 anleggene i «produksjonsområdet 3» ligger i Hardanger.
– Er det virkelig ingen som har skilt ut Hardangerfjorden som eget område før?
– Nei, ikke på denne måten, ikke som vi vet om, sier Pedersen.
– Det er først nå vi har hatt mulighet til å se på data fra overvåkningsprogrammet over tid. Og da ser vi at for Hardangerfjorden peker pilene feil vei.
Overgjødsling
Ifølge Pedersen er det først og frem utslipp av nitrogen som er den kritiske faktoren i sjøvann. Nitrogen er det samme som næringssalter, og fungerer som gjødsel. Det får andre ting til å gro. Og blir det tilført for mye nitrogen, blir det overgjødsling. Da gror fjorden igjen, oksygenet i de dypeste delene av fjorden blir brukt opp og i verste fall blir det ikke levelig for fisk og andre dyr i fjorddypet.
I en artikkelserie har DN beskrevet hvordan norske settefiskanlegg, små fabrikker som forsyner oppdrettsnæringen med småfisk og smolt, spyler ut avfall fra produksjonen. Anleggene er helt avhengige av ferskvann for å produsere laksefisk og ligger ofte innerst i fjorder og tett på naturperler. DNs kartlegging viser at hvert tredje anlegg ikke er blitt kontrollert av miljømyndighetene. Og når kontrollørene først har gjennomført tilsyn, finner de avvik ni av ti ganger.
Utslipp fra både settefiskanlegg og sjøbaserte oppdrettsanlegg består i all hovedsak av fiskeskitt, fiskefor og slam. Det vil si organisk materiale og næringssalter.
– 60 prosent av nitrogentilførselen til Hardangerfjorden stammer fra oppdrett. Det er vel dokumentert, det har vi god oversikt over, sier Pedersen.
– Men vi kan ikke måle næringssalter direkte. Næringssalter blir raskt tatt opp av de mikroskopiske plantene i fjorden. Derfor måles isteden konsekvensene av gjødslingen, altså mengden av det som gror.
Det blir blant annet målt på klorofyll i vannmassene, forklarer Pedersen. Mye av overgroingen har også blitt synlig for folk som ferdes i strandsonen.
– Det kalles blant annet for lurv, grønske og trådalger.
Klimaendringene forsterker effekten av utslippene fra oppdrettsbransjen. Utskiftingen av vann i fjorden skjer sjeldnere enn tidligere, og det svekker evnen til å ta imot og tåle gjødselen som blir tilført, ifølge Pedersen.
– Og nå ser vi at overgroingen i Hardangerfjorden har økt med 50 prosent. Når økningen er på mer enn 50 prosent, er det per definisjon overgjødsling. Det betyr brudd på EUs vanndirektiv, sier Pedersen.
– Og hva betyr det?
– At vi er i ferd med å bryte internasjonale lover. Det har vi ikke sett før. Og det betyr at vi må tenke oss godt om før vi gir flere utslippstillatelser, sier Pedersen.
– Som forvaltningsorgan bryter vi loven hvis vi med viten og vilje gir utslippstillatelser som vi har kunnskap nok til å vite at fører til en miljøforverring.
Må bremse
Alle som vil drive med oppdrett må søke Statsforvalteren om utslippstillatelse. Statsforvalteren skal også gi råd til fylkeskommunen om naturmangfold, friluftsliv, fisk- og viltinteresser. De kan også fraråde etablering eller utvidelse av oppdrettsanlegg.
Fredag presenterer Pedersen sine funn fra overvåkningsdataene for fylkespolitikere i Vestland. Funnene blir samtidig publisert på miljøsidene til Statsforvalteren.
Ifølge Pedersen håper han og kollegene på en nasjonal debatt om hvordan de skal forholde seg til alle søknadene om utvidelse og økt produksjon av oppdrettsfisk.
Havbruk er i dag Norges nest største eksportnæring, etter olje og gass. Og vekstambisjonene er skyhøye: Høyre-leder Erna Solberg har tatt til orde for en femdobling av lakseproduksjonen innen 2050. Interesseorganisasjonen Sjømat Norge ser for seg en dobling av verdiskapingen relatert til havbruk innen 2030. Et mål også statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at han anser som realistisk.
Men veksten kan ikke gjelde Hardangerfjorden, ifølge Statsforvalteren som overvåker miljøet i Norges største oppdrettsfylke.
– Du kan ikke gi gass når det lyser gult, sier Pedersen.
– Det er derfor vi tar opp dette. Vi må ha en nasjonal diskusjon. Alle målsettingene som blir lansert om å øke produksjonen i Norge; det er ikke fritt frem å øke produksjonen sånn som det ser ut nå.
Trenger hjelp
Det produseres i dag 100.000 tonn oppdrettsfisk i Hardangerfjorden. I tillegg er det allerede gitt tillatelse til ytterligere 30.000 tonn, som ennå ikke er satt i produksjon. På toppen av dette er det søkt om produksjon av ytterligere 130.000 tonn.
– Det blir svært vanskelig å si ja til alt dette, det er egentlig en utenkelig tanke ut fra kunnskapen vi sitter på nå, sier Pedersen.
– Er det aktuelt å si nei til alle søknadene?
– Vi vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre, sier Pedersen.
– Vi trenger innspill og råd til hva vi skal gjøre med de søknadene vi allerede har inne.
– Vil det samme kunne skje med Hardangerfjorden, som med Oslofjorden?
– Vi må for all del unngå at den blir like ille.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.