Et halvt år etter at utenriksminister Børge Brende kunngjorde full normalisering av de politiske forbindelsene til Kina, er det fortsatt nærmest umulig å selge norsk laks til landet. Kina har ennå ikke fjernet den lange karantenetiden på norsk laks som i praksis stanser nesten all eksport, selv om landene har inngått avtale om å normalisere handelen og fjerne restriksjonene.
– Vi hadde forventet at normaliseringen av handelen kom på plass i løpet av sommeren. Det har ikke skjedd. Den største utfordringen er den lange karantenetiden, som gjør det vanskelig å få norsk laks inn i Kina, sier Sjømatrådets sjef i Kina, Sigmund Bjørgo.
– Vi lever i spenning om når forbedringen skal skje. Jeg er optimist og positiv til at det kan skje når som helst, sier Bjørgo.
– Vi har ikke mer informasjon enn det Sjømatrådet har og avventer situasjonen. Status er at det ikke har skjedd store endringer foreløpig. Det sier seksjonssjef Malin Florvåg for seksjon Eksport og Import i Mattilsynet.
Så lenge lakseeksportørene i praksis ikke får solgt laks til Kina, er det få som har søkt om eksporttillatelse til Kina.
– Det er ingen økning i antall eksportattester som er utstedt. Mattilsynet har svart på henvendelser og spørreskjemaer fra kinesiske myndigheter i forbindelse med lakseprotokollen. Det har vært jobbet masse med Kina de siste månedene, sier Florvåg.
Mistet hele markedet
Da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo mottok Nobels fredspris i 2010, hadde Norge hele 94 prosent av det totale markedet på 15.000 tonn laks i Kina. I årene etterpå ble norske lakseeksportører i praksis stengt ute fra markedet, som i år er femdoblet til om lag 80.000 tonn laks i Kina.
– Den viktigste brikken for å normalisere lakseeksporten til Kina er å implementere avtalen om forenkling av import av norsk laks til Kina, sier Bjørgo, som er usikker på årsaken til at det enda ikke har skjedd.
– Kina er et stort land. De skal informere om dette internt og videre ut til tilsynsmyndighetene lokalt. I tillegg kan det skyldes kapasitet. Mange land står i kø for å få lov til å selge mat til Kina, sier Bjørgo, som ikke har noen grunn til å tro at det er knute på tråden med Kina.
– Tonen virker veldig positiv, og det er lett å komme i kontakt, sier Bjørgo.
Åtte milliarder kroner
Han anslår at norske eksportører bør ta 65 prosent av det kinesiske markedet, som anslås å vokse til 240.000 tonn innen ti år. Med en laksepris på 50 kroner kiloet gir det norske eksportører en årlig inntekt på om lag åtte milliarder kroner. Bjørgo er sikker på at laksemarkedet i Kina vil vokse og bli stort for norske eksportører.
– Veksten i Kina er fortsatt på 6,5–7 prosent i året. Det gir økte lønninger og økt kjøpekraft. Det er en helt lineær sammenheng mellom økt kjøpekraft og kjøp av laks. Alle prognoser tyder på laksemarkedet vil vokse, sier Bjørgo.
Det er allerede et stort marked for laks i de tre største kinesiske byene, og med stor økning av middelklassen i de nest største byene, tror Bjørgo at mye av veksten i laksekonsumet vil skje der.
– I disse byene vil mye av veksten skje fremover, sier Bjørgo.(Vilkår)
