Foreløpig tall fra Fiskeridirektoratet viser at 2018 ble en nedtur for dem som har en nullvisjon for rømming av oppdrettslaks. I 2017 ble det rapportert om vel 15.500 rømlinger. I fjor er det foreløpige tallet 160.000; altså mer enn en tidobling. Det er riktignok fortsatt lavt sammenlignet med toppåret 2006 da det rømte 921.000 laks.

Et nasjonalt overvåkningsprogram ledet av Vidar Wennevik ved Havforskningsinstituttet publiserer årlig en rapport som anslår hvor mye rømt oppdrettslaks det er i elvene.

– Jeg kan ikke si så mye om 2018-tall ettersom vår rapport først kommer i mai. Men det har over tid vært en gradvis reduksjon i antall rømt oppdrettslaks i elvene, sier han.

Wennevik legger til at det ikke er mulig å gi noe eksakt estimat for hvor mange oppdrettslaks og -ørret som faktisk rømmer ut over de rømningsepisodene som meldes inn til Fiskeridirektoratet. Her er det trolig betydelige mørketall ettersom det stadig blir fanget rømt laks uten at direktoratet klarer å finne ut av hvilke oppdrettsanlegg den kommer fra.

Lakseforsker Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet slår i en ny rapport fast at innkryssing av oppdrettsgener i villaksen reduserer overlevelsen betydelig.
Lakseforsker Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet slår i en ny rapport fast at innkryssing av oppdrettsgener i villaksen reduserer overlevelsen betydelig. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Økt dødelighet

Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet har i en årrekke forsket på hva som skjer i elvene når mye rømt oppdrettslaks gyter sammen med villaksen. Tidligere i år publiserte han sammen med flere kolleger en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Evolutionary Applications basert på forskning i Guddalselva nær Rosendal sør i Hordaland.

– Vi plantet over tre år ut 254.400 befruktede egg i elven. En del var ren villaksrogn, en del hybrid med villakshann og oppdrettshunn og en del ren oppdrett. Våre funn er entydige og viser to påvirkningsmekanismer. Den ene er at avkommet fra oppdrettslaksen og hybridene konkurrerer med villaksen om knappe ressurser i elven og dermed kan påvirke overlevelsen til vill lakseyngel. Dernest ser vi at når rømlingene krysser seg inn i bestanden, endres villaksens egenskaper, noe som gir redusert overlevelsesevne. Ettersom vi kunne ta genetiske prøver av all smolten på vei til havet, kan vi slå fast at mens 3,8 prosent av villaksyngelen overlevde frem til utvandring til havet, overlevde kun 1,8 prosent av oppdrettsungene og 2,1 prosent av hybridene, sier Skaala.

– Og etter å ha vært i sjøen, kom nær én prosent av villaksene tilbake for å gyte mot kun 0,41 prosent av oppdrettslaksen. Dette viser tydelig at oppdrettslaksens tilstedeværelse påvirker villaksbestandene negativt. Dette forteller oss at utfisking av rømt laks i elvene er viktig for å holde andelen rømt oppdrettslaks så lav som mulig, sier Skaala.

– Hvis man får stanset all innkryssing av oppdrettslaks i en villaksbestand; vet vi noe om hvor lang tid det vil ta før naturen eliminerer den genetiske påvirkningen?

– Det vet vi ikke sikkert. Men i Etneelva, der vi siden 2013 har hatt en felle som stanser all oppvandring av rømt fisk, tar vi genetiske prøver av praktisk talt all gytefisk, og da vil vi kunne måle reparasjonshastigheten. Det er noe av det aller mest spennende vi holder på med i Etne nå, sier Skaala.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.