Vossolauget, med en rekke oppdrettere med på laget, sørget frem til 2013 for kraftig økning i produksjon av yngel basert på genmateriale fra den opprinnelige Vosso-laksen i et forsøk på å redde den sagnomsuste laksestammen. Dermed trodde man laksen var reddet.

Slik gikk det ikke.

I sluttrapporten fra Vossolauget, som presenteres på et møte i Bergen tirsdag, går det frem at det til tross for omfattende forskning gjennom snart 30 år fortsatt ikke er mulig å gi et entydig svar på hvorfor redningsaksjonen ikke har lykkes.

– Gytebestanden økte raskt fra 2011 til 2015, yngelproduksjonen økte, og alt så lovende ut. Vi ventet i spenning på gjenfangstene i 2016. Resultatene var nedslående. Det var ingen målbar økning. Vi håpet 2017 skulle bli bedre, men nei. Og det samme gjentok seg i 2018. Det burde jo ha kokt med laks i Vosso og Bolstadelva, men dessverre gjør det ikke det. Det er utrolig skuffende, sier Nils Inge Hitland i Salmon Group og styreleder for Vossolauget.

200 millioner kroner er brukt så langt, men nå er det stopp.

Smolt fotografert på vei ut av Evangervatnet, en av innsjøene i Vossovassdraget der forskningen viser at en stor andel av smolten dør – uten at man helt vet hvorfor.
Smolt fotografert på vei ut av Evangervatnet, en av innsjøene i Vossovassdraget der forskningen viser at en stor andel av smolten dør – uten at man helt vet hvorfor. (Foto: Bjørn Barlaup/Norce LFI)

– Vi avvikler nå lauget etter å ha bidratt med til sammen nær 25 millioner kroner siden 2008, hvorav snaut ti millioner har kommet direkte fra oppdretterne. Til sammen snakker vi om en redningsaksjon som så langt har kostet over 200 millioner kroner, i all hovedsak finansiert av det offentlige gjennom Miljødirektoratet, sier han.

– Dere avvikler lauget uten å ha funnet årsaken til kollapsen i bestanden?

Det var en gang da Vosso nærmest flommet over av storlaks og det ble fanget laks i store mengder i kilenøtene i fjorden. Slik er det ikke lenger, og den storstilte redningsaksjonen for Vosso-laksen har så langt gitt magre resultater.
Det var en gang da Vosso nærmest flommet over av storlaks og det ble fanget laks i store mengder i kilenøtene i fjorden. Slik er det ikke lenger, og den storstilte redningsaksjonen for Vosso-laksen har så langt gitt magre resultater. (Foto: Ukjent)

– Ja, dessverre. Vi antok nok opprinnelig at lakselus var hovedskurken, men forskningen har vist at store mengder smolt på vei til havet faktisk dør i selve vassdraget og i de indre fjordområdene før lakselus har en påvirkning. Det er blant annet dokumentert betydelig dødelighet i Evangervatnet ved utløpet fra kraftverket. Så utfordringen ligger i selve elvefasen uten at vi har klart å definere eksakt hva det er, sier han

Utrolig komplisert

Bjørn Barlaup hos Norwegian Research Centre (Norce) er forskningskoordinator for Vossoprosjektet.

– Man har lykkes godt med å bygge opp igjen gytebestanden basert på det opprinnelige genmaterialet, og det ble dokumenter økt gyting og smoltproduksjon. Men den forventede effekten i form av økt innsig har dessverre uteblitt de siste to-tre årene. Det har selvfølgelig vært en stor skuffelse, sier han.

– Hvorfor har ikke innsiget blitt som forventet?

– Det er veldig sammensatt og handler særlig om høy dødelighet for smolten i utvandringen gjennom flere innsjøer, elveløp og en 100 kilometer lang trang fjord ut til havet. Lakselus, predasjon og kraftutbygging er alle elementer som trolig bidrar til at antall smolt som overlever til de når havet er for lavt. Og så er det trolig generelt høy dødelighet i havet i tillegg. Det er alle disse påvirkningene som i sum gjør det så krevende å reetablere en livskraftig og høstbar bestand av den legendariske Vosso-laksen. Jeg håper dette arbeidet vil bli videreført.

– Det har vært et kostbart prosjekt?

– Ja, men det er samtidig store verdier som går tapt ved at man ikke har en høstbar bestand. Innsatsen vil fort lønne seg om vi lykkes. Dessuten er jo Vosso-laksen en viktig kultur- og naturarv som betyr veldig mye for hele regionen, mener Barlaup.

Det er gjort beregninger som indikerer at Vosso-laksen, dersom bestanden kommer tilbake til gamle høyder, vil bidra med 20–30 millioner kroner i årlig omsetning for grunneiere, reiselivsbedrifter og handelsstanden i nærområdet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.