Leder DN: Hvor skamløst kan et angrep på fellesskapets midler egentlig være? Ganske skamløst. Det demonstrerer felles innlegg fra konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro og leder Einar Håndlykken i Miljøstiftelsen Zero i VG før helgen.
Det hele er pakket inn i de aller beste intensjoner. Tittelen er «Norge må gå foran». Temaet er klima. Og budskapet er at «Norge kan ikke vente med vår klimasatsing til klimaproblemet har fått en internasjonal løsning». Det er sant nok. Norge bør sette i verk tiltak både for å få ned utslipp og for å få fortgang i internasjonale forhandlinger. Men den løsningen Brandtzæg og Håndlykken står sammen om, er det all grunn til å være skeptisk til.
De to vil ha et klimatiltaksfond. De vil at fondet skal finansieres av CO2-avgiften på oljesektoren. Det er en inntekt staten allerede har. Det er dermed en tilsløring å si at det er CO2-avgiften som skal fylle opp fondet. De vil slå kloen i penger som oljeselskapene betaler til statskassen. Penger som kan brukes på skoler og helse – eller på klimatiltak som satsing på kollektivtransport og skogvern.
De to vil at oljeselskapene skal finansiere fondet. Støtten fra fondet skal gå både til oljeselskapene og industri på land. Statoil skal betale, Hydro skal få. Blant argumentene for fondet er at det skal bidra til at ikke norske bedrifter «må velge andre land å produsere i enn Norge». Hilsen Hydro, som har åpnet aluminiumsverk med enorme CO2-utslipp i Qatar.
Brandtzæg er altså ganske frekk. Håndlykken er ikke bedre. Han ber om statsstøtte til Hydro, mens Hydro gir økonomisk støtte til Zero. Skamløst er i grunnen en ganske forsiktig beskrivelse.
Tidligere var miljøbevegelsens slagord at forurenseren skal betale. Nå krever Håndlykken at forurenseren skal betales. Riktignok av andre forurensere, men likevel. Det er å snu prinsippene på hodet.
Under det hele ligger et premiss fra klimaforliket om at utslipp må kuttes innenlands. Norge skal selvsagt sette inn tiltak for å redusere sine. CO2-avgiften har vært der i over 20 år. CO2-kvoter for industrien ble innført i 2005, og ordningen utvides slik at den omfatter flere bedrifter fra neste år. Norge bruker masse penger på utvikling av CO2-rensing. Og det trengs en massiv satsing på kollektivtransport.
Norge må gå foran, men ikke med tvilsomme fondskonstruksjoner eller tvangstanker om å kutte hjemme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.