Norges statsminister deltar onsdag på et såkalt høynivå-møte i FN der blant annet farene ved den økende utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier står på agendaen.

- Dette er et utrolig viktig og spennende møte. Det er ikke så ofte at helsesaker er på agendaen under høynivåmøter, det har vel hendt tre-fire ganger tidligere, sier Erna Solberg (H). Verdens helseorganisasjon mener antibiotikaresistens er blant de største helsetruslene vi står overfor i nyere tid.

Ifølge Solberg har Norge sammen med en del andre land lenge jobbet aktivt med å få resistensproblemene høyt på FN-agendaen. Hun frykter også en fremtid der antibiotika ikke lenger virker mot sykdomsfremkallende bakterier som i dag enkelt kan kureres.

- Jo mer jeg har sett på disse fremtidsscenariene, jo reddere blir jeg for at vanlige sykdommer som mine besteforeldres generasjon døde av fordi de ikke hadde medikamenter for å hjelpe, skal komme tilbake igjen, sier Solberg.

Les også: Vil ha strengere regime for bruk av antibiotika dn+ (DN+)

-Blir lyttet til

Også helseminister Bent Høie (H) deltar på høynivåmøtet. Solberg tror Norges innspill vil bli lyttet til til tross for at vi er et lite land med svært få helsemessige utfordringer i forhold til en del andre land.

- Min opplevelse i FN systemet er at Norge ofte blir lyttet til, sier Solberg.

Hun mener det skyldes at Norge er på banen også i en rekke andre globale, helserelaterte spørsmål og blant annet er en viktig bidragsyter til den globale vaksinealliansen Gavi.

- En måte å få ned bruken av antibiotika er å utvikle nye vaksiner som gjør at sykdommer som man før ville brukt antibiotika mot, kan man i dag vaksinere seg mot. Vi har lovet mer penger til det globale fondet. Noe av det fondet jobber med er å sørge for utvikling av nye vaksiner, sier hun.

Sukesshistorie

Hun mener vår egen suksesshistorie med nærmest antibiotikafri produksjon av laks kan vise verden, ikke minst landbruksnæringen, at det er mulig å drive med matproduksjon uten antibiotika. I dag går rund 80 prosent av verdens antibiotikaforbruk til husdyrproduksjon, blant annet for å fremme vekst.

- 99 prosent av all antibiotikabruk i laksenæringen er vekk. Det har vært en dramatisk endring siden slutten av 90-tallet da man begynte å vaksinere i stedet for å bruke antibiotika. Det viser at det er mulig, mener Solberg, selv om hun innrømmer at det ikke vil være enkelt å få til en adferdsendring blant bøndene i de største jordbruksproduserende landene i verden.

- Man må sørge for at man ikke tror at dette reduserer muligheten til å få nok mat til verden. Problemet er at antibiotikaresistens gjør at vi får mindre mat i verden, sier hun. Hun har håp om at det på sikt kan komme et internasjonalt forbud mot bruk av antibiotika som vekstfremmer på dyr.

Må forskes på

Statsministeren mener det også er viktig huske at mange i fattige land i dag dør av sykdommer som antibiotika faktisk kan behandle, men som ikke får tilgang på det. I tillegg mener hun det er viktig å få på plass finanseringsmetoder for utvikling av ny antibiotika.

- Det er en kjempeutfordring at nye antibiotikaformer ikke har vært utviklet siden 80-tallet. Det skyldes nok at fokuset på å bruke lite antibiotika, gjør at det blir det færre incentiver for farmasøytisk industri til å forske på nye former, sier Solberg.

I tillegg mener hun det er viktig å få på plass gode overvåkingssystemer for utbredelsen av resistens.

- I dag har vi har kart over kanskje halvparten av jordens befolkning om hvor mye antibiotikaresistente bakterier det er der, den andre halvparten er helt ukjent. Det trenger vi å få til, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.