Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har invitert til åpen høring i Stortinget. Bakgrunnen er Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering. Høringen foregår ved at personer med spesiell kunnskap om syvmilliarders-prosjektet innleder om sin mening og rolle, og så spørres ut av medlemmene av komiteen. Høringen begynte mandag. I dag skal en rekke tidligere energiministre og dagens energiminister Tord Lien i ilden, etter at ledelsen for selskapene Alstom og Sargas har forklart seg om teknologi. Alstom har deltatt på testsenteret på Mongstad, Sargas har ikke ønsket det.
- På ti år har vi brukt like mye penger som Mongstad brukte i fellesferien i fjor, sier Sargas-sjef Henrik Fleischer, som ikke har deltatt på Mongstad.
Etterpåklokskap er en eksakt vitenskap, var setningen som ble oftes repetert av de tre tidligere statsrådene Odd Roger Enoksen, Åslaug Haga og Terje Riis-Johansen.
Mandag forklarte Statoil seg mot påstander om trenering og sabotasje. Miljøbevegelsen har sagt sitt om det de mener er et dårlig gjennomført prosjekt og begrepet "månelandingen"s far, Jens Stoltenberg har forklart sitt syn på utviklingen av det kostbare og prestigefyllte prosjektet.
Les direkterapportering fra høringen her:
1410: Olje og energiminister Tord Lien starter sin del av høringen. Han sier at Regjeringen vil starte på nytt igjen og lage en ny strategi for karbonfangst og lagring og at de trenger ltit mer tid før han kan presentere det.
Det er pause i høringen til 1405.
1349: Ola Borten Moe oppsummerer og sier at han håper at dette brukes som en bakgrunn for å gå videre.
1349: Borten Moe: Statoil vil kunne fortsette varmekraftverket på Mongstad uten rensing da vi har avsluttet forsøket på rensing.
1343: Borten Moe: Dette er en dugnad, ikke en konkurranse. Jeg hatr god samvittighet for ressursbruken.Jeg tror det ville vært mulig å bygge et fullskala anlegg, men til hvilken pris og hvilken risiko og vil hvilken verdi for verden? Jeg tror vi ville vist verden at vi var villig til å betale veldig mye for å rense veldig lite og dermed at denne teknologien er veldig dyr.
1339: Tetzschner: Senterpartiet er jo glad i Grunnloven. Er du enig i at Regjeringens opplysningsplikt inntreffer ikke når regjeringen er ferdig eller finner det bekvemt, men når Stortinget trenger oppdatert kunnskap?
Borten Moe: Ja, og Stortinget har fått vite alt hele tiden.
1335: Rasmus Hansson (MDG): Ettersom målet var fullskala rensing av en million tonn. Hvorfor ble det ikke på noe tidspunkt presentert alternative planer når ikke noe CO2 var fanget.
Borten Moe: Viktig for oss å fullføre teknologiprogrammet.
1332: Andersen: Hva tenker du om Åslaug Hagas tanke om at det kunne vært behov for en tredjepartsvurdering?
Borten Moe: Etterhvert nå ville man fått helt andre og sikrere estimater. Jeg ville tenkt at det ville værrt naturlig i det man nærmet seg en investeringsbeslutning.
Andersen: Jeg opplever at det handlet mer om styringen av prosjektet?
Borten Moe: Min vurdering av det er at Statoil har gjort det vi kunne forvente av dem. De er en naturlig partner i dette.
1331: Borten Moe: Vi var ikke i stand til å finne noen som kunne ta imot CO2-en. For noen var det et problem at det ikke var nok, blant annet på Gullfaks. Ikke vært vilje til å betale for det på sokkelen. Skiller Mongstad fra det som skjer blant annet i USA, der det er betalingsvilje for CO2.
1328: Karin Andersen (SV): Kan du kommentere Riksrevisjonens påstand om at man ikke har hatt tilstrekkelig styring?
Borten Moe: Kort oppsummert synes jeg at Riksrevisjonen ikke har tatt tilstrekkelig høyde for at dette ikke er et vanlig industriprosjekt, men et ambisiøøst teknologiutviklingsprosjekt.
Borten Moe: Nå har EU-kommisjonen tilsynelatende fattet en god belsutning om kvotemarkedet i Europa. Hvis vi får prisen opp og aktører inn som ønsker å utvikle dette til lavere kostander på denne teknologien. Der er vi ikke i dag.
1324: Lundteigen (Sp): Hvordan hadde dere tenkt å lagre det?
Borten Moe: Det er en ting vi har erfainrg med, skjer på Snøhvit og på Sleipner. Dette prosjektet handlet om å etablere et rør på havbunnen og det har vi også gjort mange ganger.
1322: Gassnova skulle være en forholdsvis lettbent organisasjon. Jeg tror at det har gitt et tilfredtillende resultat. Jeg mener ikke at vi har fulgt opp arbeidet med Statoil dårlig.
1320: Komiteemedlemmene fortsetter å bore i nåår Borten Moe tok avgjørelsen, og vil vite om Stortinget er informert på et tidlig nok tidspunkt. Borten Moe gjentar at det vil han ikke svare på fordi det er spørsmål om interne diskusjoner i regjeringen.
13:17: Hans Fredrik Grøvan (Krf): Kostnaden er en viktig åprsak til å skrinlegge. Hadde det ikke vært mer natrulig at kvalitetssikreingen skulle komme før skrinleggingen?
Regjeringens viurdering var at vi visste nok til å si at det ikke ville blittet godt prosjekt for Norge, Ikke vært i stand til å gjøre det til et godt referanseprosjekt for verden. I år ville det påløpt veldig store kostander som ikke ville gi verdi for andre. Det var mer enn godt nok for oss. Jeg kan ikek registrere noe annet enn at den nye regjeirngen har sluttet seg til dette.
1314: Borten Moe: Man må skille mellom det som er Statoils Masterplan og det som har vært statens ansvar der man også tar med seg transport og lagring.
1306: Borten Moe: Jeg kommer ikke til å kommentere den interne saksbehandlingen i regjeringen. Jeg vet ingenting nå som ikke Stortinget har visst hele tiden. (Svar på Abid Rajas spørsmål om når man bestemte seg for å avslutte prosjektet)
1303: Kolberg: Hva synes du om påstanden om at testsenteret blir en spøkelsesby?
Borten Moe: Det er ingen grunn til at vi skal komme i en sånn situasjon. Jeg håper at vi ikek kommer i den situasjonen. Men vi har jobbet mye for å gjøre senteret attraktivt langt frem i tid. Det er et faktum at det vil være ledig kapasitet i en tid som kommer. Det må være et prioritert arbeid å jobbe for det.
1300: Borten Moe: Vanskelig å si at vi kunne gjort noe annerledes og da sittet med et fullskala anlegg. Skal ikke se bort fra at det kunne vært gjort annerledes, men synes det blir feil å si at det er gjort feil. Ut fra det som da var kunnskapen, er det mitt syn at regjeringen har gjort et fornuftig løp. Men det må ikke misforstås dit hen at alt var optimalt.
Statoil er en naturlig samarbeidspartner.
1253: Raja: Når forsto dere at det ikke ville bli fullført?
Borten Moe: Intern saksbehandling i regjeringen er intern. Alle saker av stor betydning blir diskutert i Regjeringen. Ambisjonen min var å få til dette, for det var min jobb. Jeg mener ikke noe annet enn det regjeringen mente.
Raja: Fire måneder før ba dere om mer penger
Borten Moe: Det som skjedde var at statsbudsjettet nærmet seg. Vi vurderte da at det ikke var riktig. Det ble ikke fattet beslutning om dette før arbeidet med statsbudsjettet var ferdig.
Raja: DN skrev i høst at du mente i februar at det skulle skrinlegges?
Borten Moe: Hvem som mente hva når er uinteressant. Mitt ansvar overfor denne komiteen er regjeringens mening og arbeid.
1251: Abid Q. Raja: Så nå til sommeren kunne vi fått et presist anslag?
Borten Moe: I alle fall et bedre anslag. Det er ikke overraskende i det hele tatt at det kommer nye tall. Det har hele tiden vært klart at det er usikre tall. Det er ikke et beslutningsgrunnlag. Da ville de vært gjennomarbeidet og kvalitetssikret bedre. Det overrasker meg ikke at aktører har andre oppfatninger. Det er ingen som har sagt at anslaget på 20-25 milliarder ikke lenger er riktig. Det er det tallet vi har. Åpenbart at kostnadene er betydelig høyere enn da man startet og at utslippene er betydelig lavere, så Stoltenberg har dekning for det han sa.
1243: OIa Borten Moe: Alle seriøse analyser fra alle seriøse aktører støtter opp om CCS. Ikke en avskrekkende sum. Det er tvert om en nødvendig investering. Det er ikke slik at dette er hyllevare slik noen synes å mene. Da hadde det ikke vært nødvendig at staten tok denne rollen. Det er viktig at vi har høye ambisjoner og djerve mål. Det er med forundring jeg hører at mange sier at vi ikke trengte testsenteret. Det er mange som har hatt det moro med månen i denne sammnenheng. De synes å glemme at det var Apollo 11 som landet på månen. Det kan hende amerikanerne lærte noe underveis. Vi bør være glad for at de ikke hoppet av underveis.
Rammevilkårene har endret seg. I 2006 trodde alle på høyere priser på CO2. Det har gjort at mange av aktørene har oppført seg annerledes enn vi trodde. Elektrisitets- og gasspriser har utviklet seg slik at det ikke lønner seg å lage gasskraft i Norge. Det har også skjedd mye i finansverden. Statoil har tatt nedskrivninger på 12 milliarder på Mongstad.
Det er stilt spørsmål om pris. I budsjettet i 2011 er crackeren tatt ut og lagring og transport satt inn. Estimatet var 25 milliarder. Det var intensjonen å komme med nye tall etter at arbeidet med teknologikvalifiseringen var ferdig. Om Stortinget ville ha andre tall ville det vært naturlig å tatt det opp i forbindelse med statsbudsjettet.
Vi må ikke bruke denne høringen til å snakke ned fangst og lagring av CO2 eller vår egen innsats til dette. Vi har bidratt med mye. Vi har satt i drift verdens mest komplekse testsenter.
Høringen tar pause 15 minutter på overtid, til klokken 1240.
1210: Riis-Johansen: Vi har ikke tid til å stoppe. Vi må tenke at dette handler om å få ned kostandene og gjøre CCS til en teknologi også for annet enn den rikeste delen av verden.
1205: Enoksen: Jeg tror historien har vist at dette er komplisert, men mener at det fortsatt skal være mål at vi ikke skal ha denne typen utslipp uten fullskala rensing.
1201: Riis-Johansen: Når det gjelder tallene så la Statoil frem 25 milliarder kroner, inkludert crackeren i Masterplanen i 2009, så kom det i Stortingsmelding 9 i 2011 et estimat uten crackeren, men inkludert transport og lagring. Tallet er ganske likt, men innholdet er det samme. Det endelige tallet skulle komme nå når teknologikvalifiseringen var ferdig.
11:59: Riis-Johansen: Det er et helt feil premiss (om Statoils overstyring av Gassnova). Det er en fremstilling for meg er ukjent. Det er et stykke fra å mene at eiermøtene kunne ha bredere saks til å si at Gassnova var et bakbundet gissel (til Michael Tetzschers kommentar)
1156: Jette F. Christensen: Var det noen som tjente på utsettelsen i 2011?
Riis-Johansen: Målet var å styre prosjektet bedre og ha et bedre prosjektgrunnlag, og at alle skulle tjene på det.
11:55: Riis-Johansen: Tror ikke det er noen sak i historien der Stortinget er mer informert om enn denne saken. Jeg er helt rolig at regjeringen har hatt ett mål hele veien her, og det er å informere Stortinget.
11:49: Rasmus Hansson: Er dette et betydelig nederlag i norsk klimapolitikk?
Haga: Nå spør du meg mer som person enn som tidligere statsråd? Vi har vel tendens til å enten si at noe er en kjempesuksess eller fiasko. Dette er ingen av delene. Vi har fått til viktige ting. Man er kommet videre i teknologiutviklingen. Det er viktig. Så har man ikke fått til fullskala rensing som var den opprinnelige planen, og det skulle man gjerne gjort.
Hansson: Hvorfor ble det ikke stilt krav til at Statoil skulle levere rensing?
Enoksen:Det vet jeg ikke om jeg kan svare på.
Riis-Johansen: Det måtte en ny utslippstillatelse til fordi man brukte mer tid. Hvis man skal gå formelt til verks, så handler det om rensing fra dag en eller ikke. I det det ble frafalt så var det prosjektet i seg selv mer enn selve utslippstillatelsen som styrte.
1145: Haga: Det er en riktig beskrivelse at det var behov for å holde presset til Statoil oppe. Det ble vanskeligere å få til. Det påvirket jo også Statoil. Jeg synes det er viktig nå å se hva vi kan lære av dette. Noen av forutsetningene har endret seg underveis, og hvordan håndterer man det? Det er det grunnleggende spørsmålene. Det var mye som endret seg: Det ble dyrere, forventningene til at Statoil skulle komme med noe revolusjonerende raskt, avtok. Så kan det hende at båndene mellom Statoil og departementet er for tette, at det skulle blitt gjort noen tredjepartsvurderinger? Kanskje er det noe rundt dette man bør tenke på når man starter med denne typen prosjekter.
11:40: Karin Andersen: Mange sier at det fantes teknologi. Visste dere noe om dette?
Enoksen: Det var diskusjon om ulike teknologier. Når man valgte amin var det fordi det var den mest modne teknologien som kunne gi raskest mulig resultater. Men man visste at detvar nødvendig med videre utprøving. Men så gikk man videre til å se på teknologier også.
Riis-Johansen: Interessant å følge det som sies i høringen om teknologi. Mye av årsaken til at vi gjorde de endringene vi gjorde i 2011, er mye av det som nå kommer frem. Det mener jeg Gassnova og Regjeringen tok på alvor, nemlig gjennom å åpne for brede teknologikvalifisering.
11.39 Riis-Johansen: Har lest denne glitrende stortingsmeldingen en gang til og jeg synes at den informasjonen som ble gitt til Stortinget om aminer var god. Interessant at det blir en debatt om dette nå, ikke da den ble lagt frem.
11:34: Enoksen: På den tiden tydet alt på at prisen på CO2 skulle opp. Ettertiden har vist at dette var mer komplisert enn vi først trodde.
11:30: Grøvan (KrF) : Hva ble gjort for å sikre statens interesser i avtalen?
Haga: Jeg opplevde innledningsvis at Statoil hadde stor interressse i det, og det skyldes nok at den internasjonale ånden var at her kom det til å være et internasjonalt marked om få år. Det er kun denne fasen jeg kan uttale meg om.
Riiis-Johansen: Det er interessant spørsmål. Kan ikke komme på en sak der det var så stor interesse - fra alle parter. Det var en oppfølging som egentlig var ganske spesiell i forhold til enkeltsaker. Det var mye kontakt. Ble oppfattet som en ekstrem viktig sak.
Enoksen: Jeg hadde definitivt mye kontakt med alle parter som hadde med dette å gjøre.
11:25: Åslaug Haga: Det var en ganske stor hype rundt dette på den tiden. Det var stor optimisme for å klare å "Crack the cocnut" på CCS. Vi var ikke de eneste på kloden som hadde for stor tro på at teknologien var like rundt hjørnet.
11:25: Odd Roger Enoksen: Vi ser at ingen av de 12 anleggene EU planla å bygge, så er ingen i gang. Det sier mye om kompleksiteten.
11:23: Terje Riis Johansen: Ikke tvil om at dette har bragt forskningen videre. I pengesummen ligger også Climit-programmet som gir andre tiltak, utenfor Mongstad.
11:17: Erik Skutle (H): Riksrevisjonen påpeker for få incentiver for Statoil?
Enoksen: Etterpåklokskap er en ganske eksakt vitenskap. Statoil skulle bære kostander ved overskridelser i investeringene og de har hatt betydelig antall ansatte gående. Dette var så langt som det var mulig å komme. Dte var et sterkt politisk press for å få denne avtalen på plass. Jeg deltok ikke personlig i forhandlingene.
11:15: Haga: Min forståelse er at TCM har brakt arbeidet med CCS videre, og det var en viktig del av målet. Vår vurdering var at det var klokt å gå veien om teknologisenteret. Risikoen ved å gå raskt til fullskala ble vurdert som for stor. Da kunne vi risikert å sitte med helt annen høring i dag.
11:12 Jette Christensen (ap). Var det mulig å få avtale med en annen enn Statoil?
Enoksen: Vi hadde ikke noe valg, Statoil var eier, men det ble kontinuerlig jobbet med å få inn flere eiere, og året etter kom Shell inn. Det er så langt det var mulig å komme med å få en balansert avtale, Det var åpenbart at staten måtte ta et betydelig ansvar.
11:12: Riis-Johansen: Ikke noe mer å si om det er feil i Riksrevisjonens rapport.
11:05: Abid Raja:Haga, hva er den største feilen som ble gjort?
Haga: Etterpåklokskap er det mye å si om. Jeg mener at tanken som lå bak var riktig og klok. Det er ikke bare i Norge man har møtt på problemer i å drive dette fremover. Det har vært mer krevende enn man først trodde. Jeg mener at det ikke ble gjort grunnleggende feil.
1104: Odd Roger Enoksen om tilpassing av gasskraftverket til rensing fra dag en: - Så vidt jeg kan huske var det aldri tema.
1056: Terje Riis-Johansen: Fulgte høringen må mandag med interesse. Jeg husker godt at Statoils brev om amin kom til komiteen. Jeg husker at jeg ble skuffet, men samtidig - er det noe vi ikke kan ta lett på så er det denne typen problemstillinger. Det handlet om kunnskapshull, redegjorde klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Dette var ikke en reell utsettelse. Det handlet om å jobbe videre på en annen måte, og det var en mer rasjonell måte. Egentlig skulle man bygge anlegg og teknologikvalifisere samtidig. Det så flere aktører at ikke var hensiktsmessig. Vi gikk til et prosjekt der vi fulgte vanlige industristandarder i kompliserte saker. Dette ville jeg foreslått for Stortinget også uten at brevet om aminer hadde kommet fra OED.
Riis-Johansen viser til at det brukes enorme midler i oljesektoren: - Fra mandag til i dag har vi brukt like mye penger på investeringer i sokkelen som vi har brukt på Mongstad til sammen. Jeg mener at det er riktig bruk av penger.
1051: Åslaug Haga: Jeg gikk ut i 2008 og har dermed ikke grunnlag for å si noe om det som har skjedd senere. Men selv om det begynner å bli en stund siden så har jeg rimelig god oversikt over det som var bakgrunnen for beslutningen. I Soria Moria 1 så ble det definert en offensiv klima- og miljøpolitikk. En viktig del av det var co2-rensing. Det var begrunnet i at Norge skulle bidra til 2-gradersmålet. Da trodde man også at det var innenfor rekkevidde. Man anså at et land med så store reserver hadde et ansvar. Ambisjonene var store. Vi ville få opp et fullskala anlegg og ev verdikjede med stykkstøtte til sokkelen. Alle visste det ville bli kostbart, men det ville være en teknologiutvikling som ville komme Norge til gode og også andre land til gode. Samtidig var det også en løsning på det mange av oss ikke ønsket: Et forurensende gasskraftverk. Jeg mener dte var realisme i prosjektet i forhold til den kunnskapen vi hadde da. Jeg er glad for å se at testsenteret er en realitet i dag. Man kan ikke vedta teknologiutvikling, men man kan legge til rette for det og det mener jeg vi har gjort.
1048: Odd Roger Enoksen: Jeg gikk av i september 2007. Mitt bidrag begrenser til starten av det hele, og inngåelsen av kontrakter.
1026: Det er pause i høringen. Tre tidligere energiministre gjør seg klare til forhør.
Teknologileverandørene oppsummerer. Alstoms Eric Staurset sier at kostnaden på TCM ikke er representabel for kommersielle anlegg. Spesifikasjonene bør være fra industri, ikke fra offshore-systemer, sier han. Kraftverk med CCS kan konkurrere med fornybar kraft som vind. CCS må bidra med en del av utslippskuttene.
Fleischer fra Sargas sier: Jeg vil gjerne påpeke at CCS er verdens største klimatiltak. Det er også viktig at vi tenker på at det har mye å si for restbeholdningen vår av olje og gass. Vi ser for oss at dette blir pålagt. Hvis ikke vi følger med i timen vil det påvirke våre muligheter til å eksportere til Europa. CO2 er en handelsvare, 30 dollar per tonn, som gjør dette økonomisk. Vi tror dette burde sees nærmere på, som for eksempel trykkstøtte i oljeproduksjonen. Det ville være strålende for Norge om vi fikk til fullskalaanlegg.
1019: Rasmus Hansson: Hvor stor betydning har leverandørvalg, for det resultatet vi sitter med i dag
Alstom: Vi oppfatter at man tidlig bestemte seg for et aminanlegg, det var kanskje ikke det mest optimale.
Fleischer: Vi kjenner til leverandører som på det tidspunktet var villig til å bygge fullskala. Hvem man snakker med er avgjørende. Incentivet for raskt og billig er ikke å la det gå på timepris.
1016: Lundteigen: Har Statoils rolle dempet regjeringens innsats?
Fleischer: Vi oppfatter at Statoil har en stor betydning på dette felte i Norge, de mener det er 20 år siden det er kommerselt. Vi er uenig i det. Vi valgte av kommersielt hensyn å ikke komme til Mongstad fordi det var mange konkurrenter der.
10:12: Helseth (A): Hvor viktig for Norges omdømme ?
Staurset: Det kom raskt signaler fra den nye regjeringen om at man ønsket å bygge fullskala.
Fleischer: Viktig at den nye regjeringen gjør det de sier. Det er det viktigste skal man sikre rennomeet.
10:11: Staurset, Alstom: Det kommer litt an på hva man snakker om som fullskalaanlegg.
1011: Fleischer: Vi trenger ikke dra lenger enn til Herøya for å se et karbonatanlegg som har vært i drift i 40 år.
1009: Fleischer: Vi hadde med oss General Electric. Likevel valgte Norge vårt forslag bort. Det viser kanskje en manglende forståelse.
1005: Abid Raja (V): Hvor viktig for verden er Mongstad?
Fleischer: Anleggene på fullskala er et vesentlig bidrag til at dette skal bli noe av.
1002: Rasmus Hansson: Er det andre steder man kan bygge i Norge nå? Forstår dere beslutningen om å stoppe prosjektet nå?
Fleischer, Sargas:Det kan bygges på Melkeøya. Strålende sted å gjøre det, Kårstø kan gjøre det, Mørekysten er et tredje. Vi synes det er synd at det ble kansellert.
Staurset, Altsom: Det har også vært snakk om Svalbard, og om industri. Forstår at man skrinlegger på 25 milliarder-estimat.
0959: Rasmus Hansson (MDG): SFT anbefalte rensing fra dag en. Var det realistisk?
Fleischer, Sargas: Det var i alle fall flott at noen stilte kravet. Det var realistisk i 2006, men det hadde kostet langt mer i 2006 enn i dag
Staurset, Alstom: det var ikke realistisk.
Begge selskapene sier de kan bygge billigere enn estimatene på Mongstad. Sargas mener transport av CO2 ikke er et problem.
0957: Karin Andersen: Har jeg forstått det er riktig at aminteknologi ikke burde brukes?
Sargas: Vi er opoptatt av kostnader. det blir for dyrt å bygge aminalnlegg derfor tror vi ikke at det kan slå an. I tillegg er det usikkerhet om helsefare. Det har med hva verden tåler av rensekostander. Det er ikke monopolistene som er ute og herjer. Det bare blir
Altsom: Vi har ikek helt gitt opp amin-teknologien. Vi tror at det ikke er enten eller, det kommer an på hvor anlegget ligger.
0954: Karin Andersen: Hva er nytten fremover med testsenteret. Det er kommet påstander om at det ikke er verdi?
Staurset, Alstom: Da det ble bygget hadde man stor tiltro til hurtigheten i implementeringen av CCS i verden. Verdien av testsenteret vil avhenge av markedsmulighetene som ligger fremover. Er det ikke noe marked, så er verdien selvsagt mindre. Men for oss har det som sagt vært avgjørende for å tilby fullskala. Vi er ikke ennå der at vi har solgt.
0954: Tidligere energiministre på vei inn i salen
0948: Sargas, Fleischer: Kineserne forventer fem års redusert levetid på grunn av forurensing. Verden trenger teknologien.
0945: Hans Fredrik Grøvan (Krf): Var det en smart strategi?
Staurset, Alstom: Veien via kvalifisering var fornuftig. Vi må tenke hva skal vi gjøre herfra. Vi er i stand til å levere fullskala nå.
Sargas: Man kunne valgt en annen måte å gjøre det på. Åpnet for konkurranse. Da ville man raskere fått et resultat. Rekkefølgen er grei, hastigheten kunne vært en annen. 25 milliarder kroner er for mange penger. Om det som foregår på Mongstad er modent vet jeg ikke. Det var tilgjengelig aktører som tilbød fullskala på amin i 2006-2007. Det å samle kunnskap er aldri feil, men til hvilken pris?
0940: Helge Thorheim (Frp): Hva slags anlegg var det på Melkeøya?
Fleischer: Det jeg vil si med dette er at det er ikke så trist og leit og det er ikke 30 år fem i tid. Det var det vi ville vise gjennom søknaden i Hammerfest. Vi ville vise at det var mulig å få en kommersiell aktør til å ta ansvaret for dette. Det er jo et litt annet bilde enn det vi ser på Mongstad. Hvis det er et sted i hele universet man skulle bygget et CO2-fangst-anlegg er det på Melkeøya. Men til tross for at konsesjonen forutsetter det, så er det ikke noe trykk på å få bygget det.
Det er noen fordeler med karbonatteknologi, noe i forhold til amin, som også er knyttet til noen få leverandører, mens karbonat er bredt tilgjengelig. Aminer krever et kostbart destruksjonsnanlegg. Det passer ikke i en oksygenrik avgass og det er for dyrt.
I dag er vi i stand til å bygge et fullskalaanlegg med de erf#229ene vi har.
Tetzschner: Har dere tatt ut patent etter TCM?
Staurset. Nei, vi har ikke ennå gjort det. Vi har testavtale som går ut i november. Også et prosjekt med Climit som gjør at det kan utvides. Vi har en avtale der vi tar en andel av kostnadene for hele prosjektet. Den er i utgangspunktet konfisensiell med Statoil, så jeg kan ikke gå inn på detaljer.
0937: Michael Tetzschner (H): Sargas, har dere også anlegg for gass?
Fleischer: Ja, det har vi, både kull og gass. Verden fyrer med kull. Vi har ikke væært i Tyskland ennå. Det er et stort marked, men vi har begrenset kapasitet.
0932: Are Helseth (Ap): Kan du si noe om hva dere sitter igjen med?
Staurset: Det unike på TCM er at det er gass det handler om. Vi hadde erf#229 fra kull. Nå er vi istand til å tilby fullskala på gass, det var vi ikke før TCM.
0926: Staurset (Alstom): Vanskelig å si hva dette ville kostet. Det ble avsluttet før vi fikk fullført.
0925: Fleischer: Kostnadene er dramatisk lavere enn det vi hører om i Norge.
0922: Raja: Kunne man bygget fullskala i 2006?
Fleischer: Vi søkte om å bygge i 2006, men det ble avvist av SFT. Men ja, det kunne man. Man burde jobbet med deponering. Det hadde vært nytt.
0920: Raja: Nå er jeg i villrede. Hvis man har testsentre rundt i verden. Er da dette noe nytt?
Fleischer: Vi har ikke fått resultater. Det er flere anlegg bygget rundt. Man kan ikke skryte av antallet besøkende og si at det er et resultat.
Abid Raja: Hva er da poenget med TCM?
Fleischer: Det er i drift hundrevis av slike anlegger rundt i verden. Det er brukt mange ganger den summen man bruker på Mongstad. Med mindre jeg tar helt feil så finnes all denne kunnskapen fra før.
0917: Fleischer: Vi synes det er påfallende at man ikke har valgt karbonteknologien. Vi synes det er litt trist at det ikke var en del av hjemmeleksen forrut for Mongstadanlegget.
0916: Utspørringen fra komitemedlemmene starter
0915: Fleischer: Det har ingenting for seg å jobbe med CCS om ikke alle kan ta det i bruk. Derfor snakker vi mye om kostandene.
0909: Sargas: Henrik Fleischer. CCS er det viktte klimatiltaket i verden. Vi snakker om vanvittig viktig. Langt viktigere enn sol og vind slik det foreligger nå.
Skuffende at det synes å være få håndterbare resultater. Vi har ikke hørt noe fra Mongstad som vi ikke mener er kjent fra før. Men det er grunn til å være optimistiske. Det finnes teknologiske løsninger. I denne tiden har vi brukt like mye penger på ti år som Mongstad brukte i fellesferien i fjor. Vi har nå en verdenspatent og jobber med fullskala anlegg rundt i verden, blant annet i USA. Vi valgte bort aminer i 2006.
Vi er teknologioptimister. Vi har ikke noe imot det som har skjedd på Mongstad, men vi synes det er påfallende lite resultater som verden ikke visste om fra før.
0905: Eric Staurset Alstom Norge åpner høringen.
- Vi renser millioner av tonn med svovel hvert år. Alstom er en av selskapene som har brukt mest midler til utvikling av CCS. Altsom har bygget flere pilotanlegg for forskjellige teknikker. TCM er unikt på flere måter.
- Vi ville bruke TCM for å kvalifisere oss, hadde klare incentiver for å bygge fortest mulig til lavest mulig kost.
TCM gir oss verdifull erf#229. Vi har dokumentert må 90 prosent CO2-fjerning. Også bevist at ingen skadlige stoffer dannes. Aminproblematikken er ikke relevant for karbonatamlegget. Bygging vil føre til at kostandene reduseres, det viser all erf#229 med teknologiutvikling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.